3D-printing i Norge: Fra hobby til næring

Fra makerspaces til fabrikker

For fem år siden var 3D-printere eksotiske gadgeter for geekinger og entusiaster. I dag finnes de overalt - fra barnehager til elektronikkfirmaer, fra makerspaces til større industribedrifter. Og det som startet som hobby har blitt en seriøs næring. Additive manufacturing (AM) kalles også den tredje industrielle revolusjonen.

I Norge ser vi denne transformasjonen tydelig. Firma som aldri ville ha drømt om å 3D-printe noe for tre år siden, printer nå prototyper, deler, og små serier. Vi møtte entusiaster, gründere, og etablerte bedrifter som bruker teknologien på helt ulike måter.

Hobbyisten som gründer

Thomas Fjeld startet med en FDM-printer (Fused Deposition Modeling) i stua si for 4 år siden. Han printet små deler til elektronikkprosjekter, Lego-kompatible brikker, og diverse småtteri han delte online. Folk begynte å forespørre selv - kunne han printe det og det for penger?

I dag driver Thomas et firma fra kjelleren med 5 printere, som kjører dag og natt. Han lager spesialdeler for elektronikkfirmaer, prototyper for konstruktører, og små serier som ikke ville være lønnsomme å formspøipe eller støpe. 'Jeg tjener et ordentlig inntekt,' sier han, 'men det tok tid og mye læring.'

De større bedriftene adopterer teknologien

Større firma bruker 3D-printing også, men oftere for prototyping og lave-volum-produksjon. Et kjørehjelpsfirma bruker nå SLS-printing (Selective Laser Sintering) for å lage spesialtilpasninger. En mekanisk verksted bruker 3D-printing for å raskt få deler testet i CAD før de bestiller værktøy for masseproduksjon.

Det sparer både tid og penger. Og det gjør at mindre bedrifter kan konkurrere med større, fordi de ikke lenger må ha store minimumskvantra.

Tall og trender

3D-printing-markedet i Norge vokser raskt, drrevet av både hobbyister og industri.

Utfordringer: Materialvalg og miljø

Men det er ikke bare sukkeravling. Materialbostyring er komplisert - det finnes hundrevis av ulike 3D-printing-materialer, og det er ikke alltid klart hvilket som passer best. Og miljøaspektet er fremdeles ubesvart. FDM-printing bruker plast som ofte ikke resirkuleres. Powder-baserte metoder som SLS bruker masse materialavfall.

Industrien jobber med bedre materialer og resirkuleringsprosesser, men det er fremdeles en flaskehals.

Fra makerspaces til industrialisering

Framover vil biosimilarer bli stadig viktigere. Flere og flere originale biologiske legemidler får patentene sine utløpt, og biosimilarer åpner opp for flere treatment-kombinasjoner og generisk-konkurranse på markedet.

Thomas Fjeld ser at konkurransen blir hardere. 'Det kommer stadig nye printere, og de blir billigere og bedre. Det jeg gjør nå, kan en nybegynner gjøre om et år. Så jeg må hele tiden innovere og finne nye brukstilfeller.' Men han er ikke bekymret. 'Jeg tror på at 3D-printing blir like vanlig som laserskjering eller CNC-maskiner. Vi er bare i starten.'

"3D-printing blir like vanlig som laserskjering. Vi er bare i starten av denne revolusjonen."