Kriminalitet & samfunnPublisert: 30. april 20256 min lesing

5 tips mot identitetstyveri

Sånn beskytter du deg og familien online

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Digitalt personvern begynner med enkle, daglige valg.

Digitalt personvern begynner med enkle, daglige valg.

Identitetstyveri skjer raskere enn du tror. Her er fem enkle tips som gjør stor forskjell. Du trenger ikke å være tech-savvy for å beskytte deg.

Annonse

Det kan skje med deg — og det er lettere å stanse enn du tror

Identitetstyveri har blitt en av de vanligste formene for kriminalitet i Norge og verden. En kriminell kan bruke din identitet til å ta opp lån, åpne kredittkort, eller gjøre kjøp i ditt navn. Det kan ta måneder før du merker det, og da har skaden vokst.

Det høres skummelt ut, og det er det. Men det gode budskapet er at du kan gjøre en hel del for å beskytte deg selv. Du trenger ikke å være hacker eller ekspert. Du trenger bare noen få gode vaner og enkle valg.

Her er de fem tingene som gjør størst forskjell, basert på råd fra politiet, bankvesen, og sikkerheteksperter.

Tall og trender

I Norge anmeldes cirka 3000-4000 tilfeller av identitetstyveri årlig, men mørketallet er antagelig tre ganger så høyt. Omsetningskosten for offeret er fra 5000 til over 100.000 kroner. Mennesker over 60 år er mest utsatte, men også unge mennesker med god kredittscore er attraktive mål.

Anmeldt identitetstyveri årlig3000-4000
Estimert mørketall3x høyere
Omstillingskost5000-100.000 NOK
Riskgrupper60+ år og unge med god kredittscore

Fra sikkerhetstjenesten: Slik tenker de

Kriminelle bruker både sosiale medier, lekkede databaser, og gamle datainnsamlings-teknikker. De søker på Facebook etter folk som har publisert personnummer eller fødselsdatoer. De finner personer som er lettlurte eller mindre teknologi-komfortable.

"Hvis du er bevisst og tar noen enkle forholdsregler, gjør du deg selv til et mindre attraktivt mål."

— Kriminalinspektør Jon Pettersen, Politiets Cyberkrim-enhet
Annonse

De 5 beste tipsene

**Tip 1: Bruk sterk og unike passord**. Din Facebook-passord bør ikke være det samme som ditt bank-passord eller Gmail-passord. Hvis en siden hackes, vil en kriminell ellers ha tilgang til alt. Bruk en passordbehandler som 1Password eller Bitwarden — den husker passordet for deg.

**Tip 2: Aktiver to-faktor autentisering**. Selv om noen stjeler passordet ditt, trenger de en kode fra telefonen din for å logge inn. Det gjør det mye vanskeligere. Alle store plattformer som Google, Facebook, og bank tilbyr dette.

**Tip 3: Vær skeptisk til phishing-e-poster**. Du mottar en e-post som ser ut som den er fra banken din, men linken går til en fake-nettside der de stjeler logginformasjonen din. Aldri klikk på lenker i e-poster — gå i stedet direkte til nettstedet ved å skrive adressen i nettleseren din.

Tips 4 og 5: Det du kanskje ikke tenker på

**Tip 4: Vær stingy med personlig informasjon på sosiale medier**. Ikke publiser fødselsdato, adresse, eller personnummer på Facebook. Ikke si at du er på ferie når hele verden vet at huset ditt er tomt. Hvis en kriminell har navn, adresse, personnummer og fødselsdato ditt, kan de gjøre mye rart.

**Tip 5: Monitorér kreditten din**. Hvis du oppdager låneforespørsler eller kredittkort du ikke har søkt om, handler det raskt. I Norge kan du sjekke kreditten din via Eksperian eller andre kredittrapportører. Sett en «fraud alert» hvis du mistenker problemer.

Bonus-tip: Hvis du har barn, pass spesielt godt på deres personnummer. Kriminelle kan bruke de til å ta opp lån som først blir oppdaget når barnet er voksent.

Hvis det allerede har skjedd — håndtering

Hvis du misstenkerer at du er offer for identitetstyveri, handler det raskt. Ring banken din umiddelbar og la dem vite. Kontakt politiet og lag en anmeldelse. Få en kopi av rapport-nummeret — det trenger du for å påvise at det var kriminalitet.

Sperr kreditten din hos kredittinformasjonsbyråene. Det betyr at ingen nye kredittlinjer kan åpnes i ditt navn uten din godkjenning.

Slett alle pålogginger fra enheter du ikke kjenner igjen, og endre alle passord fra en sikker enhet. Og om du har «mobilbank» eller lignende app, deaktiver den fra den hackede enheten — kriminelle prøver ofte å stele penger ved å logge inn i banken via en annen enhet.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «5 tips mot identitetstyveri» om?

Identitetstyveri skjer raskere enn du tror. Her er fem enkle tips som gjør stor forskjell. Du trenger ikke å være tech-savvy for å beskytte deg.

Hva bør du vite om det kan skje med deg — og det er lettere å stanse enn du tror?

Identitetstyveri har blitt en av de vanligste formene for kriminalitet i Norge og verden. En kriminell kan bruke din identitet til å ta opp lån, åpne kredittkort, eller gjøre kjøp i ditt navn. Det kan ta måneder før du merker det, og da har skaden vokst.

Hva bør du vite om tall og trender?

I Norge anmeldes cirka 3000-4000 tilfeller av identitetstyveri årlig, men mørketallet er antagelig tre ganger så høyt. Omsetningskosten for offeret er fra 5000 til over 100.000 kroner. Mennesker over 60 år er mest utsatte, men også unge mennesker med god kredittscore er attraktive mål.

Hva bør du vite om fra sikkerhetstjenesten: Slik tenker de?

Kriminelle bruker både sosiale medier, lekkede databaser, og gamle datainnsamlings-teknikker. De søker på Facebook etter folk som har publisert personnummer eller fødselsdatoer. De finner personer som er lettlurte eller mindre teknologi-komfortable.

Hva bør du vite om de 5 beste tipsene?

**Tip 1: Bruk sterk og unike passord**. Din Facebook-passord bør ikke være det samme som ditt bank-passord eller Gmail-passord. Hvis en siden hackes, vil en kriminell ellers ha tilgang til alt. Bruk en passordbehandler som 1Password eller Bitwarden — den husker passordet for deg.

Hva bør du vite om tips 4 og 5: Det du kanskje ikke tenker på?

**Tip 4: Vær stingy med personlig informasjon på sosiale medier**. Ikke publiser fødselsdato, adresse, eller personnummer på Facebook. Ikke si at du er på ferie når hele verden vet at huset ditt er tomt. Hvis en kriminell har navn, adresse, personnummer og fødselsdato ditt, kan de gjøre mye rart.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker kriminalitet & samfunn. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.