AFP i privat sektor: hvem har rett?

Hva er AFP i privat sektor?

Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor er et livsvarig pensjonspålegg som er forhandlet frem mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner — primært LO og NHO. AFP er ikke en lovfestet rettighet, men en tariffbasert ordning som finnes i virksomheter som er bundet av tariffavtaler tilknyttet AFP Fellesordningen.

Ny AFP (innført fra 2011) er fundamentalt forskjellig fra gammel AFP: den nye er et livsvarig tillegg til alderspensjonen fra Folketrygden, og kan kombineres med arbeid uten avkorting. Den gamle AFP var en tidligpensjonsordning som stoppet ved 67 år og ble avkortet mot arbeidsinntekt.

Hvem har rett til AFP?

For å ha rett til ny AFP i privat sektor, må alle disse vilkårene være oppfylt: (1) Du er ansatt i en virksomhet som er tilknyttet AFP Fellesordningen. (2) Du er minst 62 år. (3) Du har jobbet i AFP-bedrift(er) i minst 7 av de siste 9 årene. (4) Du har jobbet i AFP-bedrift de siste tre årene frem til uttak. (5) Du er ikke ufør og mottar ikke uføretrygd.

En viktig detalj: du mister retten til AFP dersom du slutter i AFP-bedrift. Dersom du jobber noen år utenfor AFP-sektor mot slutten av karrieren, kan du miste retten selv om du har lang ansiennitet i AFP-bedrifter. Det gjelder en karensperiode på tre år — du må ha vært i AFP-bedrift de siste tre år.

Har bedriften din AFP?

AFP finnes kun i virksomheter som er tariffbundne til ordningen. Typisk gjelder dette bedrifter i LO/NHO-tariffområdet, men også andre organisasjoner (Virke, FA, KA m.fl.) har egne AFP-ordninger. Det er ikke alle bedrifter med tariffavtale som har AFP — det avhenger av hvilken tariffavtale som gjelder.

Du kan sjekke om din arbeidsgiver er tilknyttet AFP Fellesordningen på nettsiden afpfellesordning.no (eller via din fagforening). Spør HR eller tillitsvalgte dersom du er usikker. Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å melde inn ansatte og betale premie til AFP Fellesordningen.

Hva er AFP-beløpet?

AFP i privat sektor beregnes basert på din samlede pensjonsopptjening i AFP-bedrifter. Beregningen er kompleks, men i grove trekk: jo lenger du har jobbet i AFP-bedrift og jo høyere lønn du har hatt, desto høyere AFP. Beregningen gjøres av AFP Fellesordningen.

AFP tas ut fra 62 år og er livsvarig — det betyr at du mottar AFP hele livet, uavhengig av om du jobber eller ikke. AFP er skattepliktig inntekt. Dersom du utsetter uttaket av AFP (for eksempel til 65 eller 67 år), øker det årlige beløpet tilsvarende — men summen over livet er den samme (om du lever like lenge).

Ny AFP vs. gammel AFP

Viktige forskjeller mellom gammel AFP (før 2011) og ny AFP (fra 2011):

• Varighet: Gammel AFP stoppet ved 67 år. Ny AFP er livsvarig.
• Kombinasjon med arbeid: Gammel AFP ble avkortet mot arbeidsinntekt. Ny AFP kan kombineres med full jobb uten avkorting.
• Beregning: Gammel AFP var basert på sluttlønn. Ny AFP er basert på livsinntekt i AFP-bedrift.
• Fleksibelt uttak: Ny AFP kan tas ut fra 62 år og kombineres med arbeid. Gradert uttak er ikke mulig — det er alt eller ingenting.
• Pensjonskompensasjon: Ny AFP erstatter ikke lenger en del av Folketrygden — den er et rent tillegg.

Kombinere AFP med arbeid

En stor fordel med ny AFP er at du kan kombinere full AFP-utbetaling med full jobb. Dette betyr at du kan fortsette å jobbe 100 % etter 62 år og samtidig motta AFP. Jo lenger du utsetter AFP-uttaket, desto høyere blir det årlige beløpet.

Dersom du begynner å ta ut AFP og deretter slutter i AFP-bedrift, mister du retten til fremtidige AFP-opptjening, men beholder allerede opptjent AFP. Plan nøye og sjekk med AFP Fellesordningen (afpfellesordning.no) eller NAV for konkret beregning.