Ålesund og Molde: hjerte i Norges marine næringsklynge

Verdens tetteste maritime næringsklynge

På en strekning fra Ulsteinvik i sør til Molde i nord er det vokst frem en maritim næringsklynge som er enestående i verdenssammenheng. Ikke fordi enkeltbedriftene er størst, men fordi konsentrasjonen av spesialisert kompetanse, verft, utstyrsleverandører, rederier og forskningsmiljøer er så høy at innovasjon skjer raskere her enn noen annen plass.

Oxford Research og Norsk Industri anslår at klyngen sysselsetter over 25 000 mennesker direkte, og at eksportverdien av varer og tjenester er i størrelsesorden 50 milliarder kroner per år. Inkluderes indirekte virkninger i regional og nasjonal økonomi, er tallet langt høyere.

Historisk har klyngen vokst frem av tre kilder: den tradisjonelle fiskerinæringen som skapte verfts- og mekanikermiljøer, offshoreservicenæringen som ekspanderte kraftig fra 1970-tallet og fremover, og ikke minst en sterk lokal bedriftskultur preget av tett samarbeid mellom konkurrenter.

Nøkkelbedrifter: fra VARD til Ulstein

VARD er et av verdens ledende verft for spesialskip — supply-fartøy, havvindinstallasjonsskip, cruisefartøy og ekspedisjonsskip. VARD eies av den italienske Fincantieri-gruppen, men har sin klyngefundament i Møre og Romsdal med verft i Brattvaag, Langsten (Tomrefjord) og Søviknes. Selskapet leverer skip til kunder verden over og er kjent for innovasjonsevne og komplekse prosjekter.

Ulstein Group i Ulsteinvik er et annet flaggskip. Ulstein er kjent for X-BOW-skrogdesignet, et omvendt baugsdesign som gir bedre sjøegenskaper og lavere drivstofforbruk. Selskapet designer og bygger skip, og har en sterk merkevare internasjonalt. Ulstein er nå en av pionérene i design av hydrogendrevne fartøy.

Brunvoll AS i Molde er global leverandør av propellsystemer og thrustere. Selskapet leverer til rundt 40 prosent av nye offshore supplyskip bygget i Norge og er en nøkkelkomponent i norsk maritime eksport. Rolls-Royce Marine — tidligere Viking Bergen, nå heleid av Kongsberg Maritime etter oppkjøp i 2019 — leverer avanserte integrerte skipssystemer fra Ålesund.

• VARD: spesialskipverft, eiet av Fincantieri (Italia)
• Ulstein Group: skipsdesign og -bygging, kjent for X-BOW
• Brunvoll AS: propellsystemer og thrustere til 40+ % av norske offshoreskip
• Kongsberg Maritime (Rolls-Royce Marine): integrerte skipssystemer
• Havyard Group: verft og maritime løsninger, Fosnavåg
• Servogear AS: energieffektive propellsystemer, Hareid

Hva gjør klyngen så sterk?

Klyngeforskning, fra Michael Porter til Menon Economics, viser at geografisk konsentrasjon av beslektede virksomheter skaper en selvforsterkende innovasjonsdynamikk. I Møre og Romsdal ser vi dette tydelig: ingeniører bytter jobb mellom bedriftene, tar med seg kompetanse og nettverk. Underleverandører utvikler produkter i tett dialog med verftene. Kunder som er geografisk nær, gir hurtigere tilbakemelding.

Norwegian Offshore & Drilling (NOD) er klyngeorganisasjonen som koordinerer samarbeid om forskning, rekruttering og markedsføring. NOD har Norwegian Centres of Expertise-status (NCE Maritime CleanTech), som gir tilgang til Innovasjon Norges klyngeprogrammer. NTNU Ålesund bidrar med forskning og utdanner ingeniørene som klyngen trenger.

Det er også en sterk gründerkultur. Mange av dagens mellomstore bedrifter ble startet av ingeniører som sa opp jobben hos et etablert verft og startet noe nytt. Lokale banker og investorer, godt kjent med maritim risiko, har jevnt over støttet slik satsing.

"Det som gjør klyngen unik er at man kan ringe nabo for å diskutere teknisk problem — og de er en konkurrent, men de hjelper likevel. Det finnes ikke tilsvarende åpenhet i Hamburg eller Singapore."

Klyngen i tall

Møre og Romsdal maritime klynge er en av de største industrikonsentrasjonene i Norge målt mot regionstørrelse. Klyngen er en eksportmaskin som bidrar vesentlig til norsk handelsbalanse.

Utfordringer og omstillingsbehov

Klyngen har gjennomlevd krevende perioder — oljeprisfallet i 2014–2016 rammet offshoreleverandørene hardt, og permitteringsbølgen var dramatisk. Bedriftene overlevde ved å diversifisere mot havvind, fiskeri og spesialskip. Det viste at klyngen er robust, men omstillingsevnen settes på prøve igjen nå med grønn skipsfart som ny teknologisk paradigme.

Arbeidskraftbehov er en vedvarende utfordring. Klyngen mangler ingeniører og fagarbeidere, og konkurransen om talenter er skarp mot olje og gass på Vestlandet. NTNU Ålesund og høyskoler i regionen leverer, men ikke fort nok for etterspørselen.

Asiatiske verft — særlig i Sør-Korea og Kina — konkurrerer på pris for standardfartøy. Møre-verftene har differensiert seg på kompleksitet og kvalitet, men marginen krymper ettersom asiatiske konkurrenter bygger ingeniørkompetanse. Det krever kontinuerlig innovasjon og produktutvikling.

Fremtiden: havvind og grønn skipsfart

Havvind er det store håpet for klyngen. Norge har lisensiert norske havvindprosjekter på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, og europeiske havvindinstallasjonsskip og servicefartøy er et naturlig produkt for norske spesialverft. VARD, Ulstein og Havyard posisjonerer seg allerede i dette markedet.

Grønn skipsfart — hydrogen, ammoniakk, batterier — er et annet vekstområde. Norske verft og leverandører er langt fremme teknologisk, og klyngen kan ta en stor andel av global nybygging av nullutslippsfartøy hvis den kommersielle skalaen nås innen 2030.

Møre og Romsdal-klyngen er ikke tapt i konkurransen med Asia — men den må vinne på teknologi, innovasjon og kompetanse, ikke på volum og pris. Den banen er vanskelig, men klyngens historikk viser at den er godt rustet til å møte utfordringen.