Absurdisme: Camusfilosofi for forretningsfolk

Hva er absurdismen?

Absurdismen er en filosofi som Albert Camus presenterte i sitt essay 'The Myth of Sisyphus' fra 1942. Grunnidéen er enkel men dyp: mennesker søker mening i et univers som ikke har noen iboende mening. Vi ser mønstre hvor det ikke finnes noen. Vi søker ordre hvor det bare er kaos. Dette møtet mellom menneskets behov for mening og universets meningsløshet er det Camus kaller 'absurditeten'. Det er ikke savn eller depresjon; det er et logisk møte mellom to motsetninger.

Sisyfos og det gjentakende arbeidet

Camus bruker myten om Sisyfos som sitt hovedeksempel. Sisyfos er dårlig for alltid til å rolle en stein opp ad et fjell, bare for at den skal rulle ned igjen, så han starter på nytt. Denne endeløse, meningsløse oppgaven er ifølge Camus en metafor for menneskets arbeid under kapitalisme. Vi jobber, vi tjener, vi bruker pengene våre, og vi starter på nytt. Meningen ligger ikke i målet eller resultatet, fordi det er ingen resultat. Men Camus sier at Sisyfos må være lykkelig – ved å akseptere absurditeten og deretter skape sin egen mening.

Relevans for moderne forretningsliv

Mange gründere og ledere oppdager at absurdismen har merkelig relevans for dagens arbeidsliv. Mange startups opererer uten klar visjon – de optimaliserer for metrikker som ikke nødvendigvis korrelerer med faktisk verdi. De ansatte arbeider lange timer for å oppnå tall som ikke betyr noe i det større bildet. Camus ville sagt: Godta absurditeten. Ikke løp fra det ved å si 'Det er for større formål'. I stedet, erkjenn absurditeten, og finn likevel mening gjennom hvordan du utfører arbeidet og relasjonene med kollegaer.

Tall og trender

Absurdisme og eksistensielle filosofier har fått økende interesse i forretningskretser.

Hva kan du lære fra det?

Hvis du er en gründer eller leder som opplever at dine mål er urealistiske eller at systemet virker kaotisk, kan absurdismen tilby perspektiv. I stedet for å søke en totalløsning eller gi opp, lærer Camus oss å operere innenfor rammer vi ikke helt kontrollerer og fortsette likevel. Det handler ikke om pessimisme; det handler om realistisk optimisme. Du anerkjenner at en fullstendig løsning kanskje ikke eksisterer, og deretter jobber du likevel, men med mindre illusjon og mer fokus på prosessen enn resultatet.

"One must imagine Sisyphus happy. Det er kun når vi godtar absurditeten at vi blir frie til å finne ekte mening."

Absurdisme som praktisk etikk

Absurdisme er ikke en plan for hvordan du skal løse alle problemene dine. Det er snarere en måte å tenke på som kan frigjøre deg fra noen av de mekaniske og falske løsningene som bedriftskultur ofte tilbyr. Når du forstår at du ruller en stein opp ad et fjell, og at steinen kanskje aldri når toppen, kan du begynne å fokusere på verdiene som betyr noe: hvordan behandler jeg mine ansatte, gjør jeg arbeidet mitt integrert, og er jeg ærlig omkring vilkårene jeg opererer under?