Afrikanske fortellinger i Norge — tradisjon møter samtid

Fra eksotrisk til helt vanlig — norske barn lærer Afrika

For tretti år siden var afrikanske fortellinger nokså fremmede i Norge. De var noe antropologer studerte eller noe du leste i noen få utvalgte barnebok. I dag er det helt normalt at et norsk barn kjenner historiene om Anansi-edderkoppen fra Ghana, eller hørt fra grioter (tradisjonelle fortellere) fra Mali.

Denne forandringen kom gradvis. Først kom Disney-filmer som The Lion King som introduserte afrikansk estetikk til verdensmarkedet. Så kom bevegelsen for kulturelt mangfold i skoler — pedagoger innså at barn burde møte historier fra hele verden, ikke bare fra Europa og USA. Nå er norske barnehager som integrerer afrikanske myter en naturlig del av pedagogien.

Anansi, Mufasa og andre klassikere — de møter norske barn

Anansi-edderkoppen er en klassiker fra vestafrikanske folkefortellinger, særlig fra Ghana. Anansi er kløktig, litt skjelmsk, og løser problemer gjennom intelligens snarere enn styrke. Det er en helt annen heltemythe enn den nordiske stereotypen om den sterke viking — her feires klokskap og oppfinnsomhet.

Og så er det alle løve-fortellinger som har fått nytt liv gjennom populærkultur. Mufasa fra Lion King møter mange norske barn først gjennom film, så kanskje gjennom buskillinger eller bøker. Dette gjør at barn tidlig lærer at 'konge' ikke nødvendigvis er en hvit ridder på hest — det kan være en løve som leder sin stamme på den afrikanske savannen.

Hva barn lærer fra afrikansk mytologi

Afrikanske fortellinger lærer barn andre verdier enn det de kanskje hører hjemme. Anansi-historiene fremhever kløkskap over styrke. Historier om ubuntu — 'I am because we are' — lærer barn om felleskap. Mange afrikanske myter handler om respekt for naturen, for dyrenes verden, for at mennesker er del av et større økosystem.

Det er også viktig at barn ser seg selv representert i fortellinger. Et barn med afrikansk bakgrunn som møter Anansi-historier får ta del i sin egen kulturarv. Og et barn med norsk bakgrunn oppdager at verden er større og mer variert enn hans eller hennes egen hjemmekontekst. Begge deler er pedagogisk verdifullt.

Tall og trender

Norsk barnekultur og undervisning gjør plass for større kulturelt mangfold.

Sånn fungerer det i norske barnehager og hjem — praktiske eksempel

I mange Oslo-barnehager er det blitt naturlig å feire afrikanske eventyr. En barnehage arrangerer 'Anansi-dag' hvor barn tegner edderkopper og lærer om Ghana. En lærer leser 'The Lion King'-boka på både norsk og engelsk. Foreldre kjøper buskillinger med afrikanske mål og motiver til barnas sovelister.

"Når barn møter fortellinger fra hele verden, åpner det horisontene deres. De lærer at det finnes ikke en måte å være helt eller helt oppførsel på — det finnes tusener av måter. For ett barn er det en møte med sin egen kultur, for ett annet er det oppdagelse av verden. Begge deler gjør barna klokere."

Fremtiden — afrikansk tradisjon som norsk standard

Tendensen peker klart: afrikanske fortellinger og motiver vil ikke lenger være noe spesielt eller eksotrisk i norske barnehjem og skoler. De vil bli like vanlig som skandinaviske trollmyten eller greske gudesmyten. Det er en form for kulturell modning — erkjennelsen av at verden er stor og verdifull på mange måter.

For foreldre som ønsker å introdusere disse historiene, er det nå enklere enn noen gang. Bøker er lettere å finne, leker og undervisningsmateriell eksisterer, og det er en heil pedagogisk litteratur rundt kulturelt mangfold. Å gi barn møte med afrikanske fortellinger er allerede blitt en del av det å være en modernen, opplyst norsk forelder.