Afrikanske myter — kunnskapen lever på nytt

Når verden gjenoppdager Afrika

I de siste årene har afrikansk mytologi gått fra å være en akademisk nisjе til å bli en global kulturell kraft. Fra Marvel Cinematic Universe til topptunge litteraturpriser, fra universitetskulser til sosiale medier-trender – afrikanske myter er overalt. Men dette er ikke en ny oppfinnelse; det er en gjenoppdagelse.

Afrika har ikke én mytologi, men tusenvis. Hver kultur, hver ethnie, har sitt eget system av guder, helter, og fortellinger. Fra vestafrikansk Anansi-edderkoppen til sørafrikansk Zulu-mytologi, fra nordafrikansk berbermytologi til øst-afrikansky Maasai-tradisjoner – mangfoldet er enormt og ofte oversett i vestlige kilder.

Det som skjer nå er at disse historiene blir hentet frem fra skyggen av kolonialhistorien. De blir ikke lenger sett på som «eksotiske» eller «primitive», men som komplekse, filosofisk rike fortellinger som har betydning for hele menneskeheten.

Eksempler på mål som endrer verden

Anansi, edderkoppen fra västafrikansk folklore, representerer listighet og kreativitet. Hun bruker sin intelligens for å overliste mye større skapninger. I dagens verden brukes Anansi som symbol for at den svake kan seire gjennom kløkt. Dette resonerer med mange mennesker som føler seg marginalisert.

Mami Wata er en havguddinne som opptrer i mange kulturer langs Afrikas atlanterside. Hun er både fryktinngytende og forlokkende, represen­terer både rikdom og fare. Mami Wata har blitt kulturell ikon brukt til å snakke om kvinner, seksualitet, og makt.

Thoth, den egyptiske visdomsguden, er kanskje en av de eldste dokumenterte guden innen afrikansk mytologi. Han representerer ord, skriving, og kunnskap. At egyptisk mytologi er afrikansk – ikke middelhavsk eller orientalsk – er en poeng som mange er seige til å påpeke.

Hvordan gjenoppdagelsen skjer

Deler av gjenoppdagelsen skyldes at afrikanske amerikanske forfattere og kunstnere tar tilbake sine kulturelle røtter. N.K. Jemisin, vinneren av Hugo Award, skrev fantasyserien «The Broken Earth Trilogy» som er dypt forankret i afrikansk kosmologi. Yaa Gyasi skrev «Homegoing», som sporer to søstres linjer gjennom slavehandel og sesam.

En annen del av historien er at afrikanske kunstnere selv blir hørt. Tegneserieforfattere fra Nigeria og Kenya, filmskapere fra Sør-Afrika, forfattere fra Ghana – de forteller sine egne historier i stedet for å vente på vestlige gatekeepere. Sosiale medier gjør at de kan nå globalt publikum direkte.

Det siste elementet er akademisk. Universiteter rundt verden starter afrikansk mythology-kurs. Forskning på hvordan afrikanske myter påvirker moderne vitenskap, medisin, og filosofi dukker opp. Afrika blir ikke lenger sett på som «uten kultur», men som kilde til dyp og gammel visdom.

Tall og trender

Statistikk viser en rasant økning i interesse for og representasjon av afrikanske myter.

Hva sier forskerne?

Akbar Oladele, kulturhistoriker som spesialiserer seg i afrikansk mytologi, sier at dette er en viktig korreksjon.

"Afrika har aldri manglet mytologi eller visdommstradisjon. Det som manglet var plattform og respekt fra vestlige kilder. Nå når verden lytter, vises sanningen."

Shockumbing av det som kommer

Fremtiden ser ut til å holde enda mer afrikansk mythologisk innflytelse. Hollywood er bevisst på at publikum ønsker mangfoldige historier. Universitetene endrer sine læreplan. Unge mennesker verden over identifiserer seg med afrikanske karakterer og ideer.

Det er viktig å være forsiktig med kulturell appropriasjon – det handler ikke om å ta afrikanske ideer uten kreditt, men om å lære fra dem og gi respekt til kilder. Når det gjøres riktig, blir det en faktisk dialog på tvers av kulturer.

I 2027 og videre, kan vi forvente at afrikansk mytologi blir like kjent som gresk og romersk mytologi. Skolen lærer barn om Odin og Zeus – snart lærer de like godt om Tefnut og Shango. Og verden blir rikere for det.