Slik digitaliseres norsk jordbruk

Fra traktor til datarom

Pål Eriksen på Flisa gård i Hedmark står med mobilen sin og viser oss kartet som dukker opp på skjermen. Det er ikke et vanlig GPS-kart – det er feltene hans, delt opp i småbiter med farger som indikerer fuktighet, næringsinnhold og avlingspotensial. Dette er presisjonsjordbruk i praksis.

For bare fem år siden ville Pål ha sprøytet hele feltet sitt med samme mengde gjødsel. I dag vet han nøyaktig hvor mye som trengs der. Sensorer under jordoverflaten sender data til en sky-basert plattform som analyserer alt automatisk.

"Det høres komplisert ut, men det er egentlig ganske enkelt når du lærte deg det," sier Pål mens han viser oss en av de tusenvis av datapunktene som samles inn hver dag.

Tall og trender

Agritech-sektoren i Norge vokser raskt. Her er hva tallet viser om moderniseringen av norsk jordbruk:

Slik fungerer presisjonsjordbruken

Systemet Pål bruker kombinerer droner, sensorer og kunstig intelligens. Dronene kartlegger feltene daglig og finner områder som trenger vann eller næringstoffer. Samtidig måler jordtemperaturen og pH-verdien kontinuerlig.

"Agritech gjør det mulig å dyrke mer bærekraftig. Vi bruker mindre kjemikalier, sparer vann, og får samtidig bedre avling. Det er en seier for både lommeboken og miljøet."

Eksempler fra feltet

En av Påls største gevinster har vært å redusere sprøytekostnadene. Tidligere sprøytet han hele feltet når han oppdaget ugras. Nå sprøyter han kun de stedene hvor ugrassendt faktisk finnes, og bare med den mengden som trengs.

Et annet eksempel er gjødsel. Før ville han gjødse hele feltet på samme tid. Nå justeres gjødslingsmengden basert på jordtype, været og plantens behov. Det sparer både penger og miljøet.

Under tørke i 2023 brukte Pål dataene til å prioritere vanning på de feltene som trengte det mest. Det reddet avlingen på 60 dekar som ellers ville gitt dårlig resultat.

Hva koster det?

Påls totale investering i agritech-systemet var rundt 400 000 kroner. For ham var det lønnsomt etter tre år takket være reduserte driftskostnader og høyere avling.

For mindre gardar kan man begynne med deler av systemet – kanskje bare dronedata eller jordsensorer – uten å investere i hele løsningen med en gang. Mange leverandører tilbyr fleksible pakker.

Det finnes også statlige tilskudd for gardar som investerer i digitalisering og bærekraft. Mange små gardar kan således få dekket en betydelig del av kostnadene gjennom støtteordninger.

Fremtiden for norsk jordbruk

Pål tror at agritech ikke lenger er en luksus for de store gardane, men en nødvendighet for alle som vil være konkurransedyktige. Om fem år venter han at de fleste korngarder vil bruke en eller annen form for presisjonsjordbruk.

Neste steg for ham er robotik – automatiserte traktorer som kan arbeide 24 timer i døgnet uten sjåfør. Det er ikke langt unna, sier han.

For norsk matproduksjon betyr moderniseringen at vi kan dyrke mer mat på samme arealet, med mindre belastning på miljøet. Det er godt nytt når befolkningen vokser og behovet for lokalt produsert mat øker.