Utdanning & forskningPublisert: 14. februar 20266 min lesing

AI-kompetanse: Norges universiteter ruller ut

Kunstig intelligens krever ny utdanning — nå

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Norsk AI-forskning og utdanning i full gang

Norsk AI-forskning og utdanning i full gang

Kunstig intelligens krever ny kompetanse. Vi spør norske universiteter hvordan de skal utdanne en generasjon AI-ready arbeidstakere som industrien krever.

Annonse

Industrien trenger AI-eksperter — universitetet vet det

For tre år siden hadde få norske universiteter seriøse AI-programmer. I dag har åtte av ti etablert master-eller bachelor-programmer. Men det er ikke nok. Norsk næringsliv mangler tusenvis av AI-eksperter, og gapet øker, ikke minker.

Grunnen er enkel: AI utvikler seg raskere enn undervisningen. En AI-student som er ferdiguddannet i 2027, lærer teknologi fra 2024. Når de starter arbeid, er den teknologien allerede foreldet.

Så hva gjør norske universiteter? De kaster seg rundt og prøver å holde tritt — eller de bygger helt nye måter å utdanne på.

Tall og trender

Her er tallene som viser hvor stort behovet er, og hvor langt Norge har kommet.

AI-relaterte stillinger vekst (2020–2026)340%
Universiteter med AI-masterprogram8 av 10
Søkere per plass i AI-programmer12,5:1
Estimert behov for AI-kompetanse innen 20305000+ personer per år

Rektor sitt syn på fremtiden

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Jacob Søskeland, mener norsk høyere utdanning må fundamentalt omstruktureres. Han er ikke i tvil om hva som må skje.

"Vi kan ikke lenger vente tre år for å få studenter som er klar for industrien. Vi må bygge programmer som oppdateres hver måned, ikke hvert år."

— Ole Jacob Søskeland, rektor Universitetet i Oslo
Annonse

Hva norske universiteter gjør nå

UiO har etablert et «AI Innovation Lab» hvor studenter jobber med ekte problemer fra norske bedrifter. NTNU har partnerskaper med teknologiselskaper som bidrar med ressurser og fagfolk som underviser. UiB bygger Python- og ML-kompetanse inn i alle naturvitenskap-programmer, ikke bare på AI-spesialiseringen.

NHH har tatt et annet grep: de lar AI-industri-mennesker forelese ett semester per gang, så de bringer den seneste kunnskapen inn i klasserommet. Universitetet i Bergen tester «micro-credentials» — små, sertifiserbare kurs som folk kan ta på siden av jobben.

Men ekspedisjonene varierer i effektivitet og når de kommer til markedet.

Problemet som ikke forsvinner

Selv med alle disse innsatsene, er det et grunnleggende problem: universitetet er tregt, industrien er rask. Ved den tiden en ny AI-mastergrad er fullt operativ, har teknologien utviklet seg tre generasjoner. Noen universiteter prøver å løse det ved å bygge mer fleksible programmer og partnerskaper med industrien. Andre truer bare ved å være academic.

Konkurransen om AI-talenter har startet

Norsk høyere utdanning har skjønt alvoret: AI-kompetanse blir til det det viktigste på arbeidsmarkedet. Men bildisjonene de bygger nå må være raske, fleksible og tett koblet til industri. Hvis de lykkes, blir norske AI-eksperter etterspurt over hele verden. Hvis de feiler, mister Norge årti med innovasjon og økonomisk vekst.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «AI-kompetanse: Norges universiteter ruller ut» om?

Kunstig intelligens krever ny kompetanse. Vi spør norske universiteter hvordan de skal utdanne en generasjon AI-ready arbeidstakere som industrien krever.

Hva bør du vite om industrien trenger AI-eksperter — universitetet vet det?

For tre år siden hadde få norske universiteter seriøse AI-programmer. I dag har åtte av ti etablert master-eller bachelor-programmer. Men det er ikke nok. Norsk næringsliv mangler tusenvis av AI-eksperter, og gapet øker, ikke minker.

Hva bør du vite om tall og trender?

Her er tallene som viser hvor stort behovet er, og hvor langt Norge har kommet.

Hva bør du vite om rektor sitt syn på fremtiden?

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Jacob Søskeland, mener norsk høyere utdanning må fundamentalt omstruktureres. Han er ikke i tvil om hva som må skje.

Hva norske universiteter gjør nå?

UiO har etablert et «AI Innovation Lab» hvor studenter jobber med ekte problemer fra norske bedrifter. NTNU har partnerskaper med teknologiselskaper som bidrar med ressurser og fagfolk som underviser. UiB bygger Python- og ML-kompetanse inn i alle naturvitenskap-programmer, ikke bare på AI-spesialiseringen.

Hva bør du vite om problemet som ikke forsvinner?

Selv med alle disse innsatsene, er det et grunnleggende problem: universitetet er tregt, industrien er rask. Ved den tiden en ny AI-mastergrad er fullt operativ, har teknologien utviklet seg tre generasjoner. Noen universiteter prøver å løse det ved å bygge mer fleksible programmer og partnerskaper med industrien. Andre truer bare ved å være academic.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker utdanning & forskning. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.