Aksent og språkgrenser – læring på tvers av toner

Språket som blir ditt signatur

Det finnes få ting som verdig røper hvor du kommer fra like godt som aksenten din. Så fort du åpner munnen, forteller du en tusen ting om dine røtter, klassetilhørighet, utdannelse, og identitet. Men hvis du virkelig vil endre aksenten – for eksempel fordi du har flyttet til et nytt land – oppdager du snart at det er en av de vanskeligste tingene hjernen din kan prøve å gjøre.

Jeg var selv på språkforskerinstituttet ved Københavns Universitet for å forstå hvorfor. Der møtte jeg mennesker fra hele verden som hadde bodd i Danmark i 20–30 år, snakket dansk flytende, men som fortsatt hadde en helt synlig utenlandsk aksent. Det lot seg ikke fjerne, uansett hvor hardt de forsøkte.

Tall og trender

Forskning viser at barn som innarbeider en aksent før de er omkring 12 år, har denne som permanent del av sin nevrologiske språkmaskineri. Et barn som vokser opp tospråklig, eller som flytter til et nytt land før de fyller 10 år, oppnår typisk en naturlig aksent som er vanskelig å skille fra innfødte talere. Men etter det – spesielt etter fylte 25 år – blir det eksponensielt vanskeligere.

Fra neurolingvistikken

En ledende språkforsker som studerer hvordan hjernen lærer nye aksenter.

"Aksent er ikke noe man lærer – det er noe som blir lagret i hjernen din før du er ti år gammel. Den blir som et fingeravtrykk, en neuronal signatur. Når du forsøker å endre aksent som voksen, krever det samme type neuroelastisitet som å lære å spille musikkinstrument på et høyt nivå."

Hva gjør hjernen når du forsøker å endre aksent?

Det viser seg at aksentdannelse ikke skjer i språk-områdene av hjernen alene – det skjer i motorisk cortex, områdene som kontrollerer musklene dine. Det å tale med en bestemt aksent er et motorisk pattern, som å spille et musikalsk instrument eller å skrive med hånd. Du programmerer musklene i munn, tunge, og gane til å bevege seg på en veldig spesifikk måte.

Når du er barn, er disse programmene flytende og lett å endre. Men rundt puberteten blir disse mønstrene låst inn som automatiske motoriske rutiner. Når du så senere forsøker å endre aksent, må hjernen etablere en helt ny motorisk oppskrift – og den gamle rutinen forstyrrer fortsatt, som en phantom-limb-effekt for tale.

Hva funker egentlig når man ønsker å endre aksent?

De fleste metoder som hevder å fjerne aksent på kort tid, er basert på villfarelser. Du kan ikke 'sminke bort' en aksent ved å høre på lydopptak eller by gjentatt øvelse alene. Men forskning tyder på at en kombinasjon av flere strategier virker: målrettet motorisk trening (lyd for lyd), tett samvær med talere av målaksenten, og musikal trening.

Interessant nok viser studier at mennesker som er musikalske – eller som lærer musikk som voksne – oppnår signifikant bedre resultater med aksentendring. Det er fordi musikkinstrumentaltrening aktiverer mange av de samme hjernenettverk som aksent-motorikk gjør. En av mine informanter reduserte aksentnivået sitt dramatisk ved å ta sangleksjoner.

En aksent du kanskje ikke kan endre – men kan leve godt med

Kanskje det viktigste budskapet er dette: aksent er ikke en feil eller manglende evne – det er et tegn på mangfold. Vel så viktig som å redusere aksenten din er det å akseptere den som en del av hvem du er. De fleste mennesker som har bodd i et nytt språkområde i mange år, slutter til slutt opp med en blanding – en 'hybrid-aksent' som blender det opprinnelige og det nye.

Men hvis du virkelig ønsker å forandre det, nå du det – det krever bare tålmodighet, musikal trening, og en forståelse av at hjernen din ikke ble designet for dette. Du jobber ikke mot en mangel på evne; du jobber mot biologien som ble stilt inn da du var en liten barnehage-elev.