Aksenter og uttale — hvorfor er det så vanskelig?

Lingvister fra hele verden samles for å diskutere hvorfor vi klarer ikke å mestre fremmede aksenter. Hva skjer i hjernen når vi prøver å uttale engelske ord som norske?

Du har kanskje hørt at det er umulig å lære en perfekt engelsk aksent hvis du ikke starter før du er fem år. Det er både sant og usant. Det er sant at barn lærer aksenter lettest — deres hjerner er plastiske og opptar nye lyder som svampen optar vann. Det er usant at det er umulig som voksen. Men det er vanskeligere. Når du blir større, blir hjernen din «låst» i lydene fra morsmålet ditt. Du har lært at visse lyder er viktige (og andre ikke), og hjernen din ignorerer lyder den ikke kjenner. Det er som å se — du ser bare det du forventer å se. Hvis engelsk har lyder som norsk ikke har, hjernen din filtrerer dem bort eller erstatter dem med norske lyder som ligner. Dermed får du en aksent.

Barn som vokser opp tospråklig lærer aksentene perfekt. Deretter blir det vanskeligere — forskning viser at mennesker som begynner å lære språk etter 12 år sjelden oppnår en aksent som høres innfødt ut. Voksne som lærer engelsk som andrespråk bruker gjennomsnittlig 5-10 år på å få en god aksent. Noen blir aldri helt flytende, men de aller fleste kan nå et nivå der de forstås uten problem.

Når du hører engelsk for første gang, aktiveres områdene Broca og Wernicke i venstrehjernen — de областер som håndterer språk. Hvis du hører en lyd du ikke har hørt før, må hjernen din *skape* en ny neural vei for den lyden. Det er fysisk — nye forbindelser danner seg mellom nevroner. Hvis du hører den samme lyden gjentatte ganger, blir stien sterkere. Dette kalles 'neuronal plasticity', og det skjer hele livet — men det skjer langsommere når du blir eldre. Barn lærer nye lyder raskt fordi hjernen deres er i en høyt plastisk tilstand. Eldre mennesker trenger flere gjentakelser for å danne de samme neurale stiene. Dessuten oppfanger barn instinktivt alle lydnuanser — hjernen deres «printer» alle lyder i miljøet. Voksne oppfanger kun lydene som er relevante for deres språk.

Det er ingen hemmelighet: du må høre og øve. Mye. Den eneste måten å endre hjernen din på er gjennom gjentatt eksponering og praksis. Aktiv lytting — hvor du virkelig fokuserer på lyden av språket, ikke bare betydningen — er kritisk. Du kan gjøre dette ved å lytte til podcaster, se filmer, høre musikk, og snakke med mennesker som har innfødt aksent. Uttale-øvelser er også viktig. Hvis du vet at du sliter med bokstaven 'th' (som i 'the'), kan du trene spesifikt på den lyden ved å høre den igjen og igjen, og prøve å gjenskape den. Noen mennesker setter på musikk der de liker vokalistens uttale, og prøver å synge med — det tvinger hjernen din til å oppfatte og reprodusere lyden. Andre jobber med en terapeut eller tutor. Noen bruker app-er som analyserer uttale-kvaliteten din.

Alder er den største faktoren — barn lærer raskest, og det blir vanskeligere etter hver tiår. Men eksponeringen er minst like viktig. En 40-år-gammel som bor i England og snakker engelsk daglig, vil forbedre aksenten sin raskere enn en 20-år-gammel som studerer engelsk i Norge og bare bruker det på timene. Motivasjon spiller også en rolle — hvis du virkelig vil ha en perfekt aksent, bruker du mer tid og anstrengelse. Og personlighet påvirker: mennesker som er mindre selvbevisste om feil, og som tør å snakke selv om de lager feil, forbedrer seg raskere. Perfeksjonister som er redd for å gjøre feil, gjør seg selv selv dårligere.