Alderspensjon: slik beregner du din pensjon

Hva er alderspensjon?

Alderspensjon fra folketrygden er den grunnleggende pensjonsytelsen de fleste nordmenn mottar når de slutter å jobbe. Den finansieres over statsbudsjettet og forvaltes av NAV. Alle som har bodd eller arbeidet i Norge har rett til en viss alderspensjon, uavhengig av tidligere inntekt.

Det norske pensjonssystemet ble lagt om i 2011. Reformens kjerne er at du tjener opp pensjon av all inntekt livet ut, og at du selv velger når du vil starte uttak mellom 62 og 75 år. Jo lenger du venter, jo høyere blir den årlige pensjonen.

Slik tjenes pensjonen opp

For hvert år du har pensjonsgivende inntekt, settes det av 18,1 prosent av inntekten din til pensjonsbeholdningen din. Dette gjelder inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet (G), som i 2025 tilsvarer ca. 882 000 kroner. Inntekt over dette gir ikke ytterligere opptjening.

Pensjonsgivende inntekt inkluderer lønnsinntekt, næringsinntekt, og visse ytelser som sykepenger, foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP). Perioder med uføretrygd gir også pensjonsopptjening, beregnet som om du hadde en gjennomsnittlig inntekt.

Pensjonsbeholdningen din er ikke penger satt til side for deg personlig — det er en beregningsenhet som sier noe om størrelsen på pensjonen din. Beholdningen reguleres hvert år med lønnsveksten i samfunnet.

Omsorgsarbeid gir også opptjening: foreldre med barn under seks år får godskrevet opptjening tilsvarende en inntekt på 4,5 G per år for omsorgsarbeidet, dersom dette gir mer enn faktisk inntekt det aktuelle året.

Garantipensjonen: minstepensjon for alle

Garantipensjonen sikrer et minstepensjonsnivå for alle som har bodd i Norge. Den gjelder for deg som har lav eller ingen opptjening fra arbeidslivet. Garantipensjonen reduseres krone for krone mot opptjent pensjon, slik at den kun kommer til nytte for dem med svak opptjening.

For å ha rett til full garantipensjon kreves 40 år med trygdetid (botid i Norge). Har du kortere botid, reduseres garantipensjonen forholdsmessig. Enslige pensjonister og ektefeller/samboere med lav pensjon har ulike satser — enslige har rett til en høyere garantipensjon enn pensjonister som lever i par.

Garantipensjonen reguleres med samme faktor som lønnsveksten, og utgangspunktet for 2025 er ca. 238 000 kroner per år for enslige som tar ut fra 67 år. Satsen avhenger av om du er enslig eller gift/samboende.

Fleksibelt uttak: fra 62 til 75 år

Du kan ta ut alderspensjon fra du fyller 62 år, men ikke alle har tjent opp nok til å ta ut tidlig. NAV stiller krav om at du har tilstrekkelig opptjening til at pensjonen din, kombinert med eventuelle andre ytelser, er over et minstenivå over hele livet.

Du kan fritt kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen avkortes. Det betyr at du kan begynne å ta ut pensjon og samtidig fortsette å jobbe på deltid eller heltid. Inntekten fra arbeidet gir deg også ny pensjonsopptjening.

Jo lenger du venter med å ta ut, jo høyere blir den årlige pensjonen. Pensjonsbeholdningen din er den samme uansett, men den deles på et kortere antall forventede leveår når du starter sent. Å vente til 70 år fremfor 62 år kan øke den årlige pensjonen med 40–50 prosent.

Du kan ta ut gradert pensjon — for eksempel 50 eller 80 prosent av full pensjon — dersom du ønsker å trappe ned arbeidsmengden gradvis. Uttaksgraden kan endres en gang i løpet av livet.

Levealdersjustering: hva betyr det for deg?

Levealdersjustering er en mekanisme der den månedlige alderspensjonen justeres ned dersom gjennomsnittlig levealder i befolkningen øker. Prinsippet er at pensjonsbeholdningen din skal fordeles over det forventede antallet leveår fra uttakstidspunktet.

For hvert kull (fødselskull) beregner NAV en delingstall som angir forventet gjenstående leveår ved en gitt alder. Ditt kull vil ha et annet delingstall enn kullet som ble født 10 år før deg, fordi folk lever lenger.

Levealdersjusteringen er den viktigste grunnen til at yngre kull bør jobbe litt lenger enn sine foreldre for å oppnå samme pensjonsnivå. Det kompenserer delvis for at vi lever lenger og dermed mottar pensjon over flere år totalt sett.

Du kan motvirke levealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb. Hvert år du jobber etter 62 gir mer opptjening og korter ned det forventede uttaksperioden, noe som øker den årlige pensjonen dobbelt opp.

NAVs pensjonskalkulator

Den sikreste måten å finne ut hva din pensjon vil bli, er å bruke NAVs pensjonskalkulator på nav.no. Der logger du inn med BankID og får opp din faktiske pensjonsbeholdning og prognose for pensjon ved ulike uttaksaldre.

Kalkulatoren lar deg simulere ulike scenarioer: hva skjer om du slutter å jobbe nå, jobber deltid noen år, eller venter til 70? Disse simuleringene er basert på dine reelle opptjeningsdata og gir et mye mer presist bilde enn generelle tommelfingerregler.

Husk at pensjonskalkulatoren ikke inkluderer tjenestepensjon (OTP) eller AFP. For å få det fulle bildet bør du også sjekke norskpensjon.no, som samler all pensjonsopptjening — fra folketrygden, tjenestepensjon og AFP — på ett sted.

Ta ut tidlig eller vente?

Beslutningen om når du skal ta ut alderspensjon avhenger av flere faktorer: helse, økonomi, arbeidssituasjon og livsstil. Det finnes ingen universelt riktig svar, men noen tommelfingerregler kan hjelpe.

Tidlig uttak (62–67 år) kan lønne seg dersom du har helseproblemer som reduserer forventet levealder, eller dersom du har lyst og kapasitet til å nyte pensjonisttilværelsen mens du er aktiv. Husk at lavere månedlig pensjon over mange år betyr at du på et tidspunkt vil ha mottatt mer totalt ved tidlig uttak, dersom du lever lenge nok.

Sent uttak (68–75 år) gir høyere månedlig pensjon og er gunstig for deg som er frisk, ønsker å jobbe lenger, og vil sikre høy inntekt i alderdommen. Det er også gunstig for ektefeller der den ene har lav pensjon, siden en høyere pensjon hos den ene kan bidra til husstanden etter at den andre faller fra.

En vanlig anbefaling er å ikke ta ut alderspensjon før du faktisk trenger den, med mindre du kombinerer med arbeid. Pensjonspengene vokser ikke i noe fond — de er et beregnet uttak fra en beholdning som ikke forrentes individuelt.