Jeg testet å blokkere alle algoritmer en uke — slik påvirket det meg

Tanken som endret alt

Jeg la merke til at jeg brukte tid på sosiale medier, at jeg så innhold jeg ikke aktivt søkte etter, og at jeg etterpå følte meg både irritert og litt sørgmodlig. Jeg skjønte at algoritmene bestemte hva jeg så, ikke jeg. Så jeg bestemte meg: i en uke ville jeg ikke tillate algoritmene å bestemme. Jeg ville bare se innhold fra kontoer jeg fulgte, og jeg skulle søke aktivt etter det jeg ønsket å se.

Eksperimentet mitt ble mer transformerende enn jeg forventet. Det ga meg perspektiv på hvordan vi alle blir påvirket av algoritmer, selv om vi ikke alltid merker det.

Tall og trender

Sosiale medier algoritmer er designet for å binde oppmerksomheten vår, og de lykkes svært godt.

Dag 1-5: Fra forvirring til bevissthet

De første dagene føltes merkelig. Uten algoritmiske anbefalinger var det mye mindre å se. Min Instagram-feed bestod nå bare av innslag fra kontoer jeg aktivt fulgte, og ikke en eneste «du har kanskje interesse i» anbefalinger. Det føltes stille, nesten tomt. Jeg mistet ikke annonser – det finnes fortsatt dem – men jeg så ikke noe som var spesifikt designet for å trigge meg emosjonalt.

Rundt dag 4 begynte noe interessant å skje. Fordi jeg aktivt måtte velge hva jeg ville se, ble jeg mer bevisst om mine eget valg og interesser. I stedet for å passivt scrolle gjennom et feed designet for å underholde meg, aktivt søkte jeg etter innhold som betydde noe for meg. Jeg oppdaget nye kontoer og skapere som jeg ikke ville ha funnet uten aktivt søk. Jeg merket også at jeg sluttet å sammenligne meg selv med andre like mye.

"Det tok en dag eller to før jeg innså hvor mye jeg hadde vært vant til å bli underholdt av algoritmer. Stille føltes liksom... kjedelig. Det var interessant å innse det."

Dag 6-7: Innsiktens time

Ved slutten av uken var jeg overrasket over hvor stort skilnaden var. Jeg brukte omtrent samme tid på sosiale medier, men følte meg mindre sliten etter. Ingen konstant stimuli. Ingen følelse av FOMO (fear of missing out). Heller ingen følelse av å bli «manipulert» av en usynlig kraft som bestemte hva jeg skulle se.

En viktig innsikt var at uten algoritmer, var det færre mennesker som prøvde å få min oppmerksomhet. Jeg så ikke content som var spesifikt designet for å gjøre meg sint, trist, eller sjalu. Det reduserte min eksponering for polarisert innhold og clickbait betydelig.

Hva skjedde da jeg gikk tilbake?

Etter uken skrudde jeg på algoritmene igjen. Det var som å komme hjem til et hjem som hadde endret seg drastisk. Plutselig var det et rødt hav av innhold – alt fra viral danseklipper til politiske debatten til reklame for produkter jeg aldri ville kjøpt. Det føltes overveldende.

Jeg la merke til også hvordan algoritmene «lærte» meg. Etter noen timer på nytt, var de allerede i gang med å vise meg innhold basert på mine tidligere mønstre. De var mye bedre til å underholde meg enn jeg hadde glemt, for å si det sånn. Men jeg merket også at jeg ble lei og trøtt mye raskere enn før eksperimentet.

Hva jeg lærte

Eksperimentet mitt lærte meg at algoritmer ikke er onde – de gjør det de er designet til å gjøre: skaffe deg oppmerksomhet og tid. Men det betyr at de påvirker deg, enten du merker det eller ikke. Jeg lærte også at jeg har mye mer kontroll enn jeg trodde. Ved å gjøre små valg – slå av algoritmer av og til, velge bevisst hva jeg vil se, kuratere mine egne feeds – kan jeg få en mye sunere forhold til sosiale medier.

Nå bruker jeg sosiale medier bevisst. Jeg har slått av pushnotifikasjoner, jeg begrenser min bruk av tid, og jeg tar pauser. Det er ikke perfekt, men jeg merker at jeg er lykkeligere. Algoritmer vil alltid være der, men nå vet jeg at jeg kan velge å ikke gi dem kontroll over verden min.