Slik er det å leve med angst – og komme ut av det

En panikkanfall som endret alt

Det begynte en helt vanlig tirsdag for tre år siden. Jeg satt på kontoret, jobbet med et vanlig prosjekt, da plutselig – ingenting. Eller alt. Hjertet mitt banket villt, jeg kunne ikke puste, og jeg var sikker på at jeg skulle dø. Jeg løp til toalettet, låste døren og grät stille i fem minutter. Når jeg kom ut, skjønte ingen at noe hadde skjedd, men for meg hadde verden endra seg for alltid.

Jeg skjønte ikke hva som hadde hendt. Jeg trodde jeg var syk. Jeg gikk til legen, som sa jeg var frisk. Jeg gikk til nytt kardiologe-senter, som sa hjertet mitt var perfekt. Men jeg visste noe var galt. Og så kom neste panikkanfall, og det neste, og det neste. Innen tre måneder kunne jeg ikke gå på butikken uten å ha panikk.

Tall og trender

«Det var ikke min skyld at jeg hadde angst»

«Angst er ikke svakhet, det er et signal fra kroppen som forteller at noe trenger oppmerksomhet,» forklarer psykolog Marte Simonsen fra Oslo Psykiatri-senter.

"Angst er din kropp som prøver å beskytte deg – du trenger bare å lære den at det ikke er fare"

Veien til diagnose og håp

Det tok seks måneder før jeg fikk diagnose: generalisert angststokkelse. Jeg var både lettet og skadet. Lettet fordi jeg endelig hadde et navn på det som plaget meg. Skadet fordi jeg skjønte at det ikke var noe kardiologen kunne fikse. Det var hjernen min, og det gjorde meg redd.

Jeg prøvde alting som først: meditation, yoga, trening, diett. Noen ting hjalp litt, men ingenting var en løsning. Så foreslo psykologen min kognitiv terapi. Jeg var skeptisk – hvordan skulle det å snakke med noen om tankene mine hjelpe? Men etter tre måneder med behandling, var livet mitt helt annerledes.

Terapi som endra alt

Kognitiv atferdsterapi baserer seg på at tankene våre skaper følelser, og følelser skaper atferd. Min psykolog lærte meg å gjenkjenne angstmønstre – hvordan jeg dramatiserte små ting til katastrofer i hodet mitt. Hun lærte meg teknikker for å temme tankene, og sensivert for eksposisjon: å møte frykt i små steg, en ting av gangen.

Jeg lærte at angst ikke er farlig – det er bare ubehagelig. Når jeg aksepterte at jeg kunne leve med angsten mens jeg gjorde det jeg elsket, forsvant angsten selv. Det høres paradoksalt ut, men det virker. Jeg gikk på butikken med angst – og butikken var fin. Jeg gikk på jobb med angst – og jobben var som før. Og etterhvert, angsten ble mindre og mindre.

Et nytt liv etter angsten

I dag, tre år senere, er jeg et annet menneske. Jeg har ikke panikkanfall lenger – eller i alle fall, når de kommer, vet jeg at de forsvinner. Jeg kjenner igjen angstmønstrene før de tar over. Jeg har verktøy til å håndtere dem. Det viktigste jeg lærte var at angst ikke er en fiendens – det er en del av meg som prøver å beskytte meg, og som bare trengte å forstå at jeg er trygg.

Hvis du plager med angst eller depresjon, vet at du ikke er alene – langt fra. Og vet at det finnes hjelp som faktisk virker. Det første steget er å snakke med noen: en venn, en lege, eller en psykolog. Det var det jeg gjorde, og det reddet livet mitt.