Slik er det å være antikvarboksamler i Norge

En formiddag på antikvariatet

Arne Johansen står bøyd over en bokskuff på Ferner Jacobsen Antikvariat på Ferner i Oslo. Han holder en utgave fra 1912 av Henrik Ibsens samlede verker — originalinnbinding, litt slitt, men intakt. Han venter på at førte skal si prisen.

Det er en fredagmorgen, og Arne har fri fra sitt arbeid som pensjonert biblioteker. Dette er hans fridag-rutine: antikvariater, kataloger fra auksjoner, private nettsteder. Han kjøper ikke hver bok — han er en smart kjøper — men når han finner «the one», er det lite som stopper ham.

'Ja, den skal med,' sier han bare, og fortsetter å bla videre.

Tall og trender

Antikvarbokmarkeden i Norge har endret seg drastisk de siste ti årene. Her er situasjonen:

En passion som krever både penger og tålmodighet

Å samle antikvarbøker er ikke for folk med dårlige nerver eller tomme lommebøker. Arne bruker mellom 15.000 og 25.000 kroner i måneden på sine kjøp. Noen måneder mer, noen måneder mindre. Over 30 år legger det seg opp — både økonomisk og fysisk.

"Jeg søker ikke etter verdien. Jeg søker etter historien. Hver bok har sittet på noen sin nattbord, har blitt lest og elgat. Det er det som fascinerer meg."

Jakten på det sjeldne

Arne er spesielt interessert i norsk litteratur fra 1880-1920-tallet. Han søker etter førsteutgaver av Bjørnson, Hamsun, Lie og Ibsen. Men han er ikke snobbet — han kjøper også mindre kjente forfattere hvis historien er god eller utgaven er spesiell.

Den eldste boken hans er Snorres Kongesagaer fra 1777. Den ligger i et lukket glassskap i stuen hans. Den er ikke for å leses, men for å sees og beundres.

Internett endret markedet

Før internett var antikvarboksamlingen lokal — du kjøpte fra antikvariater i din egen by. Nå er markedet globalt. Arne kan by på en bok fra London eller Stockholm fra sofaen sin. Det har gjort det både lettere og vanskeligere — lettere å finne bøker, vanskeligere fordi prisene har blitt høyere.

Internett-ausjoner som Antikvariat.net og internasjonale nettsider har gjort det mulig for seriøse samlere å finne sjeldne utgaver som tidligere var umulig å få tak i.

Hva skal skje med samlingen?

Arne er 67 år og har barn og barnebarn. Han er ikke bekymret for hva som skal skje med samlingen etter ham — hans sønn er også interessert i bøker, om ikke akkurat de samme som far. Men han vet at mange samlinger blir solgt på auksjon når samleren går bort.

For Arne handler det om prosessen, ikke målet. Han gleder seg til den neste jakten, den neste ausjonen, det neste antikvariatet. Så lenge han har helse og økonomi til det, skal han samle.