Norges skjulteste bokskatter: Innsiden av antikvarbransjen

Et helt universum under taket

En klassisk antikvariat i Oslo — si, Ferner og Solveigh på Ferner — er som å gå inn i en annen verden. Reoler fra gulv til tak, ordnet på måter som bare ejeren forstår. Det lukter gamle papir, lim og tiden selv. En dame bak disken kjenner instinktivt hvor første utgaven av Dag Solstad sitt arbeide er, selv om bokhandelen har 15 000 titler.

For de uinitierto virker antikvariatet kaotisk. Men for samlerene er det det nærmeste du kommer paradiset. Du kan tilbringe timer med å søke, og plutselig finne en utgave av en bok som du har letet etter i ti år. Prisen kan være alt fra 50 kroner for en slitt utgave av Ibsen, til 5000 kroner for første utgave av Inger Christensen.

Norge har en spesielt rik bokkultur fordi landet har vært relativt velstående lenge nok til at mennesker har kunnet samle bøker. I fattigere land blir gamle bøker kastet bort. I Norge blir de pleiet, kartlagt og solgt videre til nye entusiaster som appresirer dem.

Tall og trender

Jagten på det sjeldne

Boksamling er som å jakte. Du har en hitteliste — bøker du ønsker og kan drømme om å finne. Noen samler kun Gunnerus, andre kun kvinnelige forfattere fra 1800-tallet, andre samler kun første utgaver av Harry Potter (ja, det finnes samlere). Letingen er en del av opplevelsen.

Med Internett har letingen blitt både enklere og vanskeligere. Enklere fordi du kan søke gjennom tusener av kataloger på sekunder. Vanskeligere fordi prisene har gått opp — siden alle nå kan se hvor sjelden en bok er, vet alle også hva den «skulle» koste. En bok som lokalt antikvariat ville selgt for 200 kroner, blir på nett auksjonert til 1500 kroner.

De beste samlerene jeg kjenner til, har tillitsforhold med antikvarbokhandlerne. De ringer og sier: «Når du finner en første utgave av Maugpassants «Bel Ami» på norsk, ring meg.» Og så ringer bokhandleren dem tre måneder senere, og de kjøper den for 4000 kroner uten å tenke seg om. Det handler om passionen, ikke pengene.

Norsk bokskatter som venter

Norge har bokautorer av verdensklasse — Ibsen, Hamsun, Vik, Helle, Seierstad. Første utgaver av disse er både sjeldne og verdifulle. Men det som gjør Norge spesielt, er at mange av disse er fortsatt relativt billig sammenlignet med britiske eller amerikanske førstetrykk. En første utgave av Ibsens «Peer Gynt» fra 1867 koster kanskje 1500 kroner her, mens tilsvarende Oscar Wilde første utgave i England ville kostet det triple.

Det er også mye som ikke er kartlagt ennå. Hvis bestemor din døde og etterlot seg et bibliotek, kan det være første utgaver skjult der som ingen vet om. Jeg kjenner til en historie om en mann som fant en første utgave av en norsk roman fra 1920 på loftet — aldri katalogisert, aldri kjent. Den ble solgt på auksjon for 25 000 kroner.

Muligheten for å oppdage bokskatter i Norge er fortsatt høy. Det gjør dette landet til paradiset for boksamlere. Du vet aldri hva som gjemmer seg i neste antikvariat, neste loft, eller neste dødsbo.

Digital eller papir — hva skjer neste

Boksamling kan virke gammeldags når alle bøker finnes gratis på Project Gutenberg eller som e-bøker. Men her ligger misforståelsen: boksamlere samler ikke ord, de samler objekter. De samler også historie — hvem som var eieren før deg, hvilke notater de gjorde i margene, hvordan boken forverrer seg over tid.

E-bøker vil aldri gi deg det samme. De er evig det samme. En papirbok fra 1893 som har vart i ett hundreårs kulturhistorie, og som har hundre menneskers fingeravtrykk på sidene, har noe som ingen digital tekst kan ha: materiell tid.

Antikkvariatene er ikke dødt. De blomstrer faktisk igjen, spesielt blant unge mennesker. Det handler om å samle, om det taktile, om historien. I en digital verden blir papir og binding mer kostbar, ikke mindre. Boksamlingen er ikke fortid — det er en framtid som mange mennesker velger.

Fra boksamler

"En første utgave av Hamsun er som å holde Norge i hendene dine. Du holder det samme objektet som leseren i 1890 holdt. Tid krymper når du åpner siden."