Slik er det å være på arbeidsavklaringspenger

Når arbeid blir utenfor rekkevidde

Karin Johansen sitter i stua på Lilehammer, kaffen blir kald mens hun forteller om de siste to årene. En alvorlig ryggskade gjorde at hun måtte slutte i jobben sin som sykepleiersvikar, og nå mottar hun arbeidsavklaringspenger fra NAV. For henne og familien hennes handler det ikke bare om økonomi — det er også om identitet, struktur og håp for framtiden.

«Det første året tenkte jeg at dette var bare midlertidig,» sier Karin. «Jeg forventet at jeg skulle komme tilbake i arbeid relativt fort. Det skjente jeg fort at ikke ville skje.» Hennes situasjon er ikke unik. Rundt 140 000 nordmenn mottar arbeidsavklaringspenger på gitt tid, et tall som har steget de siste årene.

Arbeidsavklaringspenger er et sikkerhetsnett som skal gi folk tid til å bli frisk eller finne ny arbeid — men for mange blir det mer permanent enn planlagt.

Dagene blir strukturert rundt søknader

Karins dag starter klokken sju. Uten jobben å gå til blir rutinen viktig, sier hun — og det er råd hun fikk fra ergoterapeuten. Etter frokost sitter hun foran datamaskinen og søker på stillingssider eller jobblisten til NAV. Hun har søkt over hundre ganger de siste to årene.

Ektemannen, Per Arne, jobber som lagermedarbeider, og hans lønn må strekkje til husholdningen. Det kjentes kritisk i året etter at Karin sluttet, spesielt med to barn som skal spises og kles. «Vi måtte kutte absolutt på alt som ikke var nødvendig,» forteller Per Arne. «Det var vanskelig psykologisk å gå fra to inntekter til en.»

NAV oppfordrer folk på arbeidsavklaringspenger til aktivitet — enten jobbsøking, jobbrettet opplæring eller rehabilitering. Karin deltar i et arbeidsrettingskurs og har fått tilbud om psykologisk veiledning, noe hun oppleverer som hjelpsamt.

Økonomien krever konstant prioritering

Arbeidsavklaringspengene utgjør rundt 66 prosent av tidligere lønn, med et maksimalbeløp. For Karin blir det cirka 16 000 kroner i måneden før skatt. Etter avgifter som kommunale gebyr, forsikringer og mat, blir det lite igjen til ekstra utgifter. «Vi har ikke råd til å dra på ferie, og barnas fritidsaktiviteter er blitt kuttet ned,» sier Karin.

Per Arne har flere ganger måttet søke lånekasser for å dekke større utgifter — som da oppvaskemaskinen gikk i stykker. Mange hausstandinger i Karins situasjon er låst i økonomisk usikkerhet, med lite sjanse til å spare eller investere i framtiden. «Det påvirker hele familiens stressnivå,» forteller Per Arne.

En del arbeidstakere går ned i timer på jobben for å være med hjem, noe som reduserer deres egen lønn ytterligere. Det oppstår ofte et dilemma: skal du fokusere på å bli frisk, eller skal du tjene mer penger?

Tall og trender

Arbeidsavklaringspengene er en økende utgift for staten. Antallet mottakere har økt fra cirka 95 000 i 2010 til 140 000 i dag. Gjennomsnittlig varaktighet på ordningen har også økt — mange mennesker sitter på ytelsen i flere år.

Håp, trass i usikkerhet

Etter to år begynner håpet å bli litt mindre. Karin forteller at hun nylig fikk påbegynt en rehabiprosess som skal hjelpe henne tilbake til arbeidsmarkedet, muligens i en annen rolle enn sykepleiersvik.

"Jeg vil tilbake i arbeid. Det gir både økonomi og en følelse av å være nyttig. Men jeg må også akseptere at det kanskje ikke blir akkurat det samme jobben som før."

Støtte og ressurser finnes

NAV tilbyr flere program for folk på arbeidsavklaringspenger. Det finnes «Arbeid og helse»-sertifikater, kurs i jobbsøking, og for noen er det mulig å få oppstartlån eller andre tilskudd. Mange kommuner tilbyr også lokale tiltak og fagperson-veiledning.

Frivillige organisasjoner som Landsforeningen for Psykisk Helse og arbeidsmarkedsbedrifter (AMB) jobber aktivt for å inkludere mennesker som står utenfor arbeidsmarkedet. Det finnes også fagforeninger som kan gi råd og juridisk hjelp.

For familier i Karins situasjon er det viktig å vite at du ikke er alene. NAV har også ressurser for familiemedlemmer, og mange kommuner tilbyr psykologisk hjelp eller samtaleterapi. Det første steget er å ta kontakt med NAV-kontoret ditt og spørre hva som finnes av tilbud og muligheter.