Arbeidsliv & HRPublisert: 15. mars 20256 min lesing

Slik er det å vende tilbake etter sykefravær

Fem arbeidstakere deler sine opplevelser

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Å vende tilbake til arbeidsplassen etter sykefravær kan være utfordrende.

Å vende tilbake til arbeidsplassen etter sykefravær kan være utfordrende.

Fem norske arbeidstakere deler sine opplevelser med sykefravær. Hva opplevde de, og hvordan kom de tilbake til arbeidsplassen?

Annonse

Når sykdommen tvinger deg bort

Å være syk er uunngåelig i arbeidslivet, men det som ofte er vanskeligst, er å komme tilbake. Ingen ønsker å være borte fra jobben, men kroppen gjør det som den må. For mange norske arbeidstakere er sykefravær en realitet som håndteres mange ganger i en karriere. Vi har snakket med fem arbeidstakere som har hatt ulike erfaringer med sykefravær – fra uker til måneder. Deres historier viser både utfordringer og løsninger som kan hjelpe andre.

Marianne: Fra utmattelse til ny balanse

Marianne arbeidet som prosjektleder i 15 år før hun måtte ta ut sykefravær på grunn av utmattelse. Hun var borte i tre måneder og opplevde dette som både skummelt og befriende. En langsom retur med færre timer viste seg å være nøkkelen. Hun følte at hun var velkommen tilbake, og arbeidsplassen gjorde en innsats for å tilrettelegge arbeidsdagen hennes.

I dag, to år senere, sier Marianne at sykefraværet var en vending i livet hennes. Det gjorde henne mer bevisst på balanse mellom arbeid og privatliv. Hun arbeider fortsatt, men med større fokus på grenser og egenomsorg.

Tommy: Kamp for å bli tatt på alvor

Tommy, en 42 år gammel tannlege, tok ut sykefravær på grunn av kroniske ryggsmerter. Hans erfaring var annerledes – det tok måneder før leger ville ta ham seriøst. Han var borte i seks måneder før han kunne returnere til jobb. En stor del av hans opplevelse var psykologisk – frykten for ikke å bli trodd eller forstått.

Da han endelig kom tilbake, var det med fysioterapi og en leder som lyttet. Tommy sier at det viktigste var å vite at han ikke var alene. I dag arbeider han fullt arbeid, med fortsatt oppfølging.

Annonse

Tall og trender

Sykefravær er en stor del av norsk arbeidsliv. NAV-statistikk viser at gjennomsnittlig sykefravær per arbeidstaker har økt fra 6 dager i 2015 til 8,5 dager i 2024. Psykiske lidelser og muskelskjelettsykdommer er de vanligste årsakene. Retur til arbeid er ikke alltid enkel – 42% opplever angst eller bekymring før de går tilbake. Samtidig viser data at virksomheter som tilbyr en gradvis tilbakevending, har mindre gjentatt sykefravær.

Gjennomsnittlig sykefravær8,5 dager/år
Psykiske lidelser35% av tilfellene
Bedrifter med tilrettelapping38%
Angst ved retur42%

Arbeidspsykolog: Tilrettelegging betyr alt

Arbeidsgivere spiller en viktig rolle i tilbakevenderingen.

"En god tilbakevending handler ikke om å ta de samme timene som før. Det handler om å lytte til arbeidstakeren og bygge opp motet grad for grad."

— Dr. Siri Amdal, arbeidspsykolog ved NTNU

Praktiske råd for tilbakevending

Det finnes flere ting både arbeidsgiver og arbeidstaker kan gjøre for å gjøre tilbakevendingen enklere. Først og fremst: kommuniser åpent. La arbeidsplassen vite hva du trenger, og la arbeidsgiver snakke om mulige tilrettelegginger. Hvis du er usikker på hva du klarer, start med færre timer og øk gradvis.

Helseattest og oppfølging fra lege er viktig, men også samtaler med leder og arbeidskollegaer. Noen finner det hjelpsomt å ha en fadder eller mentorperson de første ukene. Vær tålmodig med deg selv – tilbakevending handler om gradvis oppbygging, ikke om å være 100% på dag én.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Slik er det å vende tilbake etter sykefravær» om?

Fem norske arbeidstakere deler sine opplevelser med sykefravær. Hva opplevde de, og hvordan kom de tilbake til arbeidsplassen?

Når sykdommen tvinger deg bort?

Å være syk er uunngåelig i arbeidslivet, men det som ofte er vanskeligst, er å komme tilbake. Ingen ønsker å være borte fra jobben, men kroppen gjør det som den må. For mange norske arbeidstakere er sykefravær en realitet som håndteres mange ganger i en karriere. Vi har snakket med fem arbeidstakere som har hatt ulike erfaringer med sykefravær – fra uker til måneder. Deres historier viser både utfordringer og løsninger som kan hjelpe andre.

Hva bør du vite om marianne: Fra utmattelse til ny balanse?

Marianne arbeidet som prosjektleder i 15 år før hun måtte ta ut sykefravær på grunn av utmattelse. Hun var borte i tre måneder og opplevde dette som både skummelt og befriende. En langsom retur med færre timer viste seg å være nøkkelen. Hun følte at hun var velkommen tilbake, og arbeidsplassen gjorde en innsats for å tilrettelegge arbeidsdagen hennes.

Hva bør du vite om tommy: Kamp for å bli tatt på alvor?

Tommy, en 42 år gammel tannlege, tok ut sykefravær på grunn av kroniske ryggsmerter. Hans erfaring var annerledes – det tok måneder før leger ville ta ham seriøst. Han var borte i seks måneder før han kunne returnere til jobb. En stor del av hans opplevelse var psykologisk – frykten for ikke å bli trodd eller forstått.

Hva bør du vite om tall og trender?

Sykefravær er en stor del av norsk arbeidsliv. NAV-statistikk viser at gjennomsnittlig sykefravær per arbeidstaker har økt fra 6 dager i 2015 til 8,5 dager i 2024. Psykiske lidelser og muskelskjelettsykdommer er de vanligste årsakene. Retur til arbeid er ikke alltid enkel – 42% opplever angst eller bekymring før de går tilbake. Samtidig viser data at virksomheter som tilbyr en gradvis tilbakevending, har mindre gjentatt sykefravær.

Hva bør du vite om arbeidspsykolog: Tilrettelegging betyr alt?

Arbeidsgivere spiller en viktig rolle i tilbakevenderingen.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker arbeidsliv & hr. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.