El Niño og havet – de viktigste oceanfenomenene som påvirker verden

Havet styrer været – ikke omvendt

Mens vi fokuserer på luften over oss, har en helt størrelseorden av betydning skjedd under vannflaten. Havet absorberer omtrent 90 prosent av den ekstra varmen fra drivhusgasser, og det regulerer værpatternene over hele planeten gjennom strømninger, temperatur og fuktighet. Uten havet ville Jorden være en øde steinkulis eller en sviende inferno – det er bokstavelig talt den termostaten som gjør kloden levedyktig.

El Niño er bare en av flere oceanfenomener som har kolossal innflytelse på både værmønstre og menneskelig velferd. Fra tørke i Afrika til flom i Amerika, fra fiskedød i Peru til dårlige avlinger i Asias ris-baserte regioner, påvirker disse havfenomenene hvor mennesker kan bo, hva de kan dyrke, og hvor ofte de blir ramma av katastrofer.

1. El Niño – den varme invasøren

El Niño oppstår når varmt vann fra det vestlige Stillehavet strømmer østover, noe som oppvarmer hele det sentrale og østlige Stillehavet kunstig. Under normale år blåser passatvindene varmt vann fra kysten av Peru til Asia, men under El Niño svekkes disse vindene, og varmt vann strømmer tilbake. Konsekvensen er at regn og storm flyttes fra Vestlige Stillahavet til Østlige – noe som betyr tørke for Australien og Sørøst-Asia mens Peru og Nord-Amerika blir flodbommet.

El Niño påvirker global temperatur, gjør planeten varere i det året det oppstår, og kan bidra til katastrofale tørke og flomer. En typisk El Niño varer 6-18 måneder og oppstår hver 2-7 år. Den siste store El Niño var 2015-2016, og verden kjente konsekvensene hele året rundt gjennom dårlige avlinger og varmt vær.

2. La Niña – El Niños motstykke

Hvis El Niño er varmen som kommer inn, er La Niña kulden som trekker seg tilbake. Under La Niña blir det vestlige Stillehavet enda kallere enn normalt, passatvindene blir sterkere, og regnmønstrene flipper seg. Australien får mer regn, Sørøst-Asia blir tørrere, og temperaturene globalt blir kjølere. La Niña kan være like påvirk som El Niño, bare i motsatt retning.

Når verden opplever påfølgende år av El Niño etterfulgt av La Niña (eller omvendt), kan det skape store variasjoner i værmønstre som gjør det vanskelig for bønder å planlegge og for samfunn å forberede seg. En "sterk" La Niña år kan raskt bli etterfulgt av en "sterk" El Niño år, noe som skaper ekstreme og uforutsigbare forhold.

Tall og trender

Havet produserer fenomener på massive skalaer som påvirker milliarder av mennesker og trillarder kroner i økonomisk aktivitet.

3. Atlantisk multidecadal oscillation, 4. Indisk Ozeandipolmodus, 5. Golfstrømmen

Atlantikken har sin egen multi-dekade syklus (AMO) som påvirker temperatur og regnfall på begge sider av Atlanteren. En varm AMO-fase betyr mer orkaner, mer regn i Afrika, og varere temperaturer over nordatlantikken – mens en kald fase gjør det motsatte. Indiske Oceanen har en "dipol" hvor østsiden oppvarmes mens vestsiden kjøles ned (eller omvendt), som påvirker monsunmønstrer og regn over Afrika, Asia og Australia.

Golfstrømmen er kanskje den mest kritiske – det varme vann som flyter fra Mexikobukta til Norge gjør at Skandinavia har mye varmere klima enn andre områder på samme breddegrad. Vitenskapere er bekymret for at klimaendringer kan svekke Golfstrømmen, noe som ville gjøre Nord-Europa betydelig kaldere. Disse tre fenomenene jobber sammen med El Niño/La Niña for å forme vårt globale værmønster.

Hvordan forbereder du deg på havet?

"El Niño påvirker nesten alt vi gjør – fra fiskeri til jordbruk til energiproduksjon," sier Dr. Johan Strand, klimaforsker ved Universitetet i Oslo. "Vår evne til å forstå og forutsi disse fenomenene blir stadig viktigere." For privatpersoner og forbrukere betyr forståelse av disse havfenomenene at du kan forberede deg bedre på værvariasjoner. Hvis El Niño er prognostisert for året ditt, og du bor i et område som blir tørrere under El Niño, kan du planlegge vanning eller alternative vannkilder. Sjømaatindustrien må tilpasse fangstkvotaer basert på El Niño-status. Landbruksdepartementene verden over bruker El Niño-prognoser til å planlegge kornlagring og handlestrategi. Kort sagt: å forstå havet er å forstå fremtiden – både vår egen og planetens.