Oversatt litteratur i Norge: Verden på bokhyllene

Norge som oversattelsens land

Norge oversetter mer bøker per innbygger enn nesten alle andre land i verden. Vi er en liten befolkning på omkring 5,5 millioner mennesker, men hundretusener av norske lesere leser bøker på sitt eget språk som først ble skrevet på svensk, engelsk, fransk, tysk, japansk, spansk, og dusin andre språk. Denne kulturelle åpenheten – viljen til å oversette fra hele verden – gjør Norge til et unikt sted for litteraturkonsumpsjon.

I 1960-erne og 1970-erne ble dette drevet av norsk kulturpolitikk, som verdsatte oversettelser som en måte å holde kultur bred og mangfoldig. I dag handler det like mye om marked – norske forlag vet at leserne våre elsker utenlandsk litteratur. En forfattere som «Haruki Murakami» fra Japan eller «Isabel Allende» fra Chile kan selge like mange kopier i Norge som i større markeder.

Det er et økonomisk puslespill fordi oversettelse koster penger. En oversetter må lese hele boken, forstå den på dybde, og gjengave den på norsk på en måte som beholder kunststilismen og intensjonen av originalmanuscriptet. Men norske forlag gjør det likevel, masse, fordi nordmenn leser.

Fra klassikere til samtidsforfattere

De fleste norske lesere er kjent med klassiske oversatte bøker. Hvis du gikk på norsk skule, leste du sannsynligvis «Pride and Prejudice» av Jane Austen (engelsk), «Crime and Punishment» av Dostoyevskij (russisk), eller «One Hundred Years of Solitude» av García Márquez (spansk). Disse klassikere er så integrert i norsk kultur at mange nordmenn glemmer at de var urspunglig skrevet på andre språk.

Men norsk oversetting handler ikke bare om klassikere. Norske forlag oversetter tusenvis av samtidsforfattere hvert år. Bestselgende forfattere som Sally Rooney (irsk), Fredrik Backman (svensk), eller Kazuo Ishiguro (britisk) blir utgitt på norsk omtrent samtidig som på engelsk. Noen ganger oversetter norsk forlag en bok som deretter blir bestseller i Norge før den blir bestseller internasjonalt.

Et interessant fenomen er at norske lesere har bevisst stilte preferanser for hvor de liker å lese fra. Mange slår tilbake til skandinaviske forfattere (svensk og dansk litteratur oversettes veldig mye), men også er det stor interesse i amerikansk og britisk litteratur, og økende interesse i latinamerikansk, asiatisk, og afrikansk litteratur.

Kunsten å oversette

Bak hver oversatt bok står en oversetter, og det arbeidet er både kunstnerisk og håndverksmessig. Oversettere må forstå ikke bare språket som boken er skrevet på, men også nuansen, kultur-referanser, og autorenens stemme. En dårlig oversettelse kan ødelegge en mesterverkbok, mens en god oversettelse kan få en okej bok til å blomstrer på et nytt språk.

Norske oversettere er et dedikert fagfolk som ofte har år med erfaring innen sitt felt. Noen spesialiserer seg på detektiv-romaner, andre på poesi, andre på akademisk non-fiksjon. Det er en finesse å kjenne begge språk så godt at du kan overføre vidd og ordspill fra ett språk til et annet – noe som er omtrent umulig bokstavelig talt, men kan gjøres med kreativitet.

Norge har sterk tradisjon for å tildele litterære priser til oversettelser. Det sendes et signal at oversette er verdifull kunst. Mange norske oversettere er også forfattere selv, og arbeidet med oversetting gjør dem bedre forfattere – de lærer språket sitt grundig ved å oversette. Det er en symbiose.

Markedet for oversatt litteratur

Det er et komplekst marked. Noen oversatte bøker selger sensasjonelt godt i Norge. «The Midnight Library» av Matt Haig (engelsk) var en av de mest solgte bøkene i Norge i 2021–2022. Andre oversatte bøker selger moderat. Og mange oversatte bøker selger knapt og blir trukket fra marked.

En trend er at ebook og audiobok-versjonene av oversatte bøker nå selger bedre enn noen gang før. Noen lesere foretrekker å høre en bok leses opp av en profesjonell stemme – og norsk audiobok-marked har eksplodert. Det har gjort det mulig for små forlag å oversette mere spesialiserte bøker som kanskje ikke selger 5000 kopier i papir, men kan selge 2000 ebooks og 1500 audiobooks.

Norske bokhandlere som Boksentrum og Ark har også betydelig innflytelse. En bok som får fremstilt på «favoritter»-hyllen av Ark eller Boksentrum vil selge svært mange kopier. Således, hvis du er en oversetter eller forlag, ønsker du å få boken din ut i disse butikkene.

Nye trender i oversatt litteratur

En ny trend er å oversette bøker fra språk som tradisjonelt har vært underrepresentert i Norge. Tidligere ble det oversatt primært fra engelsk, svensk, dansk, tysk, fransk, og russisk. Nå ser vi stigende interest i å oversette fra japansk, koreansk, vietnamesisk, arabisk, og afrikanske språk. En bok som «Braiding Sweetgrass» av Robin Wall Kimmerer (uramerikansk-canadisk forfatter) eller verker av koreanske forfattere som Han Kang blir oversatt og lest flittig.

Klimaomgrep og miljø er også en trend. Bøker om naturvern, klimaendringer, og dyrs rettigheter blir oversatt og lest bredt i Norge – dette reflekterer norsk kulturell interesse. Nordmenn er som regel miljø-bevisste og interessert i disse temaene.

Endelig, diversity i forfatterskapet som blir oversatt. 20 år tilbake ble det overveiende oversatt bøker av hvite, vestlige (europisk/amerikanske) forfattere. I dag oversetter norske forlag bevisst for å ha variert forfatterskapet som leserne våre møter. Dette har gjort norsk litteraturmarked rikere og mer interessant.

Tall og trender

Oversatt litteratur er et fast element i norsk bokmarkedet, og tall viser en stabil, moderat voksende trend.

Fra norsk forleggerkrets

Norske forleggere ser oversatt litteratur som en kjerneoppgave.

"Norge er små land, men vi leser mye og vidt. Oversatt litteratur gjør oss mindre ensomme – det er en måte å si at verden av mennesker og historier utenfor våre grenser har verdi for oss. Det er humanisme praktisert."