Feilslutninger som ble oppdagelser — vitenskapens heltehistorier

Når galt fører til gunstig

Vitenskapens historie er full av mennesker som mente en ting, fant noe helt annet, og dermed revolusjoner en hel fagdisiplin. Disse historiene viser at det ikke finnes noe som heter «ren» fremgang — ofte er det rotet og uhell som leder veien.

Fra Fleming som fant penicillin fordi en laboppgave hans ble kontaminert, til Röntgen som oppdaget røntgenstråler helt ved en ulykke, viser disse historiene noe dypere om vitenskapen.

Tålmodighet og nysgjerrighet — viljen til å undersøke selv når du ikke finner det du lette etter — er kanskje de viktigste egenskapene en vitenskapsmann kan ha.

Tall og trender

Fra Fleming til Curie — klassikere vi kjenner

Alexander Fleming lette etter en antibiotikum, men var dårlig på å holde laboratoriet rent. En dag hans ble kontaminert av en mye, og der rundt molden vokste det ingen bakterier. Det var penicillin.

Marie Curie arbeidet med radioaktivitet under helt andre forutsetniger enn hun hadde forventet. Hennes data ga ikke mening — inntil hun forsto at det måtte eksistere nye elementer som var enda mer radioaktive. Hun oppdaget polonium og radium.

Wilhelm Röntgen eksperimenterte med katodestråler i 1895. En fluoriserende skjerm ble plutselig lyst opp når den ikke skulle — noe mystisk var på gang. Det var røntgenstråler, og det vant ham Nobelpris.

Moderne eksempler på lykkelige uhell

CRISPR-teknologien for genjustering startet da Jennifer Doudna og Emmanuelle Charpentier studerte bakteriers forsvarsmekanimser. De oppdaget noe uventet — en måte å redigere DNA på som var enklere enn noensinne.

Graphene ble oppdaget av Andrey Geim og Konstantin Novoselov i 2004 da de eksperimenterte med elektroner i grafitt. De brukte skottape for å fjerne lag — ja, veldig enkelt, men det fungerte og det var revolusjonært.

En australsk forsker, Barry Marshall, drakk en porsjonen med magebakterien for å bevise sin teori om magsår. Det var ikke det planlagt eksperiment, men det viste at han hadde rett — og vant ham Nobelpris for medisinen.

Fra en vitenskapshistoriker

«Vitenskapen er ikke en lineær vei fra spørsmål til svar. Det er mer som å ta mange små steg, hvor mange av dem fører i feil retning — men nettopp det gjør det mulig å finne nye veier.» Prof. Elisabeth Kårstad har brukt 20 år på å dokumentere hvordan feil og tilfeldigheter har formet vitenskapen.

"Vitenskapen er ikke en lineær vei fra spørsmål til svar. Mange små steg fører i feil retning — men nettopp det gjør det mulig å finne nye veier."

Hva vi lærer av disse historiene

Den første leksjonen er at det finnes verdi i det uventede. En forsker som bare følger sitt manuskript, kan misse de beste funnene.

Den andre leksjonen er at de beste vitenskapsmennene er drevet av nysgjerrighet, ikke ambisjon. De spørsmål stiller hverandre «hvorfor?» og «hva hvis?» — ikke «hvor er mitt grant-penger?»

Til slutt lærer vi at feilslutninger, selv når de er komplette katastrofer, har verdi. De samler data, de stiller oppklarande spørsmål, og de åpner nye territorier for forskning. I vitenskapen fins det ikke virkelig «bortkastet arbeid» — det er alt data som til slutt former forståelsen vår av verden.