De beste klovnekunstnere og fysisk komikk — fra sirkus til moderne scenekunst

Fra gamle Egypt til moderne sirkus

Klovner er ikke en moderne oppfinnelse. Arkivfunn fra gamle Egypt viser tegn på at dvergklovner underholder konger rundt 2500 f.Kr. I antikkens Roma hadde augustus erotat og mime som morallester ved banketter.

I middelalder og renessanse blomstret commedia dell'arte — improvisert italiensk teatertradisjon med stereotypier som Arlecchino, Pantalone og Pulcinella. Disse karakterer bar masker og brukte fysisk humor for å underholde.

Det moderne sirkus slik vi kjenner det fra 1800-tallet, tok opp disse tradisjonene og kombinert dem med akrobatikk, dyr og spektakulære stunt. Klovnen ble det komiske hjerteslaget av sirkusen.

Legendariske klovner — mesterne

Joseph Grimaldi (1778-1837) — også kjent som Clown Jemmy — var kanskje historiens første virkelig moderne klovn. Han introduserte ordet «clown» selv når han startede sitt karakter i pantomime-teateret.

Emmett Kelly (1898-1979) — «Weary Willie» — var en av 1900-tallets største sirkusklovner. Med sin karakteristisk sørgmodlig stil, laget han en figur som rørte publikums hjerte.

Buster Keaton (1895-1966) — selv om ikke sirkusklovn, var han måster av fysisk komikk. Hans «steinfjes»-teknikk — å holde komplett deadpan-uttrykk mens katastrofe hender rundt ham — influerte all senere fysisk komikk.

Teknikker og hemmeligheter bak latteren

Fysisk komikk handler om timing, timing, og mer timing. Et steg eller blikk som er for sent eller tidlig, og vitsen forsvinner. Klownen må ha en slags internkronometer innebygd.

Tap (fall, odørne) må se virkelig ut, men være sikker. Klownen lærer å falle på måter som ser smertefullt ut men distribuerer kraften slik at de ikke skader seg. Det er en heil utvikllet teknikk.

Ansiktskomiikk og ögonkontakt er også kritisk. En klovn som ikke kunne modulere sitt ansikt og ögner til å kommunisere skjult meninger, ville miste appealet sitt.

Moderne klovnekunst og nyskapende scenekunst

I dag eksisterer klovnen i mange former. Sirkusklovner finnes fortsatt og blomstrer. Men «klovn» har blitt et åpnere konsept — performance-kunstnere, standup-komikaer som bruker fysikal humor, og teater-grupper.

Cirque du Soleil — den kanadiske «sirkus-uten-dyr»-fenomenen — har brakt en ny æra av fysisk scenekunst. Det er ikke tradisjonelle klovner, men bruker timing, akrobatikk og human figur på måter som skaper magisk opplevelse.

Moderne klovner som Bill Irwin eller Baschet Brothers har evolved formen ved å kombinere klassisk teknikker med samtidskunst og filosofi. De viser at fysisk komikk er sophysticated kunstart.

Tall og trender

Sirkus og fysisk scenekunst er fremdeles blomstrende industri, selv om formen har endret seg.

Kan man lære å være klovn?

Ja, klovnkunst kan læres! Det finnes klownskoler og sirkusskoler over hele verden som lærer teknikker, rolleplay, fall, jonglering og fysisk komikk. Noen er akademiske programmer på høyskoler.

Det som ikke kan læres på samme måte, er medfødt «timing» og «presence» — det magiske stoff som gjør at noen mennesker naturlig er komiske. Men selv disse egenskapene kan forfines gjennom øving.

Hvis du interesserer deg for fysisk komikk, er første steg å finne en klovnskole eller sirkuskurs. Eller begynn hjemme med å øve på ansiktskomiikk og timing foran speil.

Klovnen som filosof

Latteren er universel språk.

"Klovnkunst handler ikke om å være dårlig — det handler om å forstå menneskets hjerte så godt at du kan finne det ved å klikke på steder folk ikke forventet å le. Det er ingen høyere kunstform enn å gi mennesker ren glede."