Humor, scenekunst & magiPublisert: 11. februar 20266 min lesing

Buktaling – kunsten å snakke uten å snakke: vi tester det selv

Fra tradisjonell scenekunst til moderne underholdning

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
En tradisjonell buktaleri-dukkke – stille, men ekspressiv.

En tradisjonell buktaleri-dukkke – stille, men ekspressiv.

Buktaling er en kunst som har fascinert barn og voksne i århundrer. Vi undersøker hva som gjør buktaling så magisk, hvordan det fungerer, og om det er verdt å lære for hobbyister og forbrukere av underholdning.

Annonse

Det magiske ved å få en dukke til å snakke

Tenk tilbake på den første gangen du så en buktalor på scenen – kanskje på en sirkus, en teaterforestilling eller på TV. En mann eller kvinne sitter med en dukke på fanget, og pløtselig virker det som at dukken selv snakker, skratter og har sine egne meninger. Det er magi, sier du til deg selv. Men det er egentlig vitenskapelig psykologi kombinert med et fiffig triks.

Buktaling – eller «ventriloquism» som det heter på engelsk – er kunsten å snakke uten å bevege leppene dine synlig, sånn at det høres ut som stemmen kommer fra et annet sted. Når en profesjonell buktalor kombinerer dette med kroppsspråk fra en dukke, trikk med lys og lyd, og en god del skuespill, oppstår det noe helt magisk som fanger publikums oppmerksomhet.

Historien: fra gamle Egypt til moderne scener

Buktaling er ikke en ny oppfinnelse. Historikere har funnet bevis for at dette ble praktisert helt tilbake til det gamle Egypt, rundt 2000 år før vår tidsregning. Greske historikere skrev om «gastrimythoi» – som betyr «magetalere» – som ble brukt til å underholde publikum med triks og magiske illusjoner.

Det var imidlertid først under 1700- og 1800-tallet i Europa at buktaling ble en etablert kunstform med profesjonelle kunstnere som reiste rundt fra by til by. Navnet «ventriloquism» kommer fra de latiske ordene «ventris» (mage) og «loqui» (å snakke), som henviser til den gamle misoppfatningen at stemmen kom fra kunstnerens mage. I virkeligheten handler det hele om en sofistikert kombinasjon av leppeteknikk, diafragma-kontroll, og psykologisk manipulasjon av publikums oppmerksomhet.

Tall og trender

Buktaling har variert i popularitet gjennom tidens løp, men opplevde en renessanse på 1900-tallet og er en stabil genre for scenekunst.

eggyptianSourcesOmtalt i papyri fra rundt 2000 år før vår tidsregning
europeanHeyday1700–1800-tallet – toppunkt for poppeularitet
familyAppeal70% av buktaling-publikum er familier med barn under 12 år
modernVentriloquistsRundt 300–500 profesjonelle buktalere aktivt arbeidende verden over
Annonse
Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Buktaling – kunsten å snakke uten å snakke: vi tester det selv» om?

Buktaling er en kunst som har fascinert barn og voksne i århundrer. Vi undersøker hva som gjør buktaling så magisk, hvordan det fungerer, og om det er verdt å lære for hobbyister og forbrukere av underholdning.

Hva bør du vite om det magiske ved å få en dukke til å snakke?

Tenk tilbake på den første gangen du så en buktalor på scenen – kanskje på en sirkus, en teaterforestilling eller på TV. En mann eller kvinne sitter med en dukke på fanget, og pløtselig virker det som at dukken selv snakker, skratter og har sine egne meninger. Det er magi, sier du til deg selv. Men det er egentlig vitenskapelig psykologi kombinert med et fiffig triks.

Hva bør du vite om historien: fra gamle Egypt til moderne scener?

Buktaling er ikke en ny oppfinnelse. Historikere har funnet bevis for at dette ble praktisert helt tilbake til det gamle Egypt, rundt 2000 år før vår tidsregning. Greske historikere skrev om «gastrimythoi» – som betyr «magetalere» – som ble brukt til å underholde publikum med triks og magiske illusjoner.

Hva bør du vite om tall og trender?

Buktaling har variert i popularitet gjennom tidens løp, men opplevde en renessanse på 1900-tallet og er en stabil genre for scenekunst.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker humor, scenekunst & magi. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.