Frivillig arbeid i verden: Mening eller turist-trick?

Drømmen om å gjøre en forskjell

En sommerferie som gjør forskjell. Det høres ut som drømmen for mange tenåringer — eller kanskje for foreldre som ønsker at ungdommen skal se verden mens de gjør godt arbeid. Frivilligbrigader til Afrika, Asia og Sentral-Amerika har eksplodert i popularitet over det siste tiåret, særlig blant unge nordmenn.

Men debatten blomstrer: Er dette ekte solidaritet, eller er det en 'Instagram-versjon' av internasjonalt engasjement? Hva lærer unge mennesker egentlig når de bygger skoler som kanskje ikke trengs, eller underviser engelsk til barn som bare trenger mat? Og — viktigste spørsmål — hvem tjener egentlig på det?

Forskning fra universiteter rundt omkring i verden har begynnt å dissekere fenomenet, og svarene er ikke alltid komfortable.

Voluntourism og det gode hjertet

Ordet 'voluntourism' — kombinasjonen av frivillighet og turisme — er oppfunnet for å beskrive fenomenet hvor mennesker reiser til utviklingsland for å gjøre frivillig arbeid som er (oftest) uformelt eller underkvalifisert. Frivillige bygger skoler, graver brønner, eller undervisning uten spesiell trening. Det høres nobelt ut.

Problemet, sier kritikere, er at slik frivillighet ofte gjør mer skade enn nytte. En studie fra Oxford University fant at omkring 40 % av frivilligprosjekter i Afrika faktisk hindrer lokal økonomisk utvikling fordi de 'stjeler' jobber som lokale kunne gjort, og de betaler frivillige for å gjøre det arbeidet gratis eller billig.

Frivillighets-lederen innrømmer utfordringen: Vi ser at mange frivilligheter opprettholder en slags neo-kolonial dynamikk. Den hvite personen kommer fra rik land, gjør frivillig arbeid, tar bilder, og går tilbake til sitt privilegerte liv. Lokalsamfunnet blir objekt for fraelser, ikke aktive partnere.

Tall og trender

Frivilligheten til det globale sør er en massiv industri, og den har båtende økonomisk dynamikk som både hjelper og skader.

Hva sier forskningen?

Et banebrytende studie fra University of Toronto undersøkte langvarige effekter av frivilligarbeid. Konklusjonen: Det som betyr mest er ikke hvor lenge frivillige er der, men hvordan de integreres med lokale arbeidere og om prosjektet er lansert av lokalsamfunnet selv.

Kort fortalt: Hvis lokalsamfunnet ikke hadde bedt om hjelpen, og hvis frivilligheten ikke integrerer lokal arbeidskraft og ledelse, så er det i beste fall uproduktivt, og i verste fall skadelig.

Forsker Magnus Foss fra Universitetet i Oslo understreker: De beste frivilligprosjekter vi har sett er de hvor ungdommen jobber UNDER lokale fagfolk. De lærer håndverksferdigheter, og samtidig styrker de den lokale økonomien og kunnskapen. Det er ikke om antall timer arbeidet, men om kvantet av respekt og lærdom.

Hva gjør et frivilligprosjekt riktig?

Hvis du og ungdommen din vurderer frivillighet, her er tegn på at du har funnet et prosjekt som har potensial til å være ekte: Lokalsamfunnet lanserte prosjektet selv, ikke en vestlig organisasjon. Frivillige jobber under lokal veiledning. Pengene går hovedsakelig til lokale lønn, ikke vestlige koordinatorer. Organisasjonen har langvarige partnerskap, ikke engangsbrigader.

Noen av de beste frivilligprosjektene vi har undersøkt involverer ikke bygging i det hele tatt. De handler om språkbygging, håndverkslæring, eller digitale ferdigheter — der frivilligen kommer inn som lærer over lengre tid, og blir faktisk lyttet til av lokalsamfunnet.

Et riktig frivilligprosjekt styrker kapasiteten på stedet. Det gjør ikke folks arbeid overflødige. Hvis du drar bort og lokalsamfunnet ikke er bedre stilt — eller verre, hvis lokale håndverkere mistet jobben — så var det ikke frivillighet. Det var turisme.

Valgene som teller

Frivillighet i verden kan være dypt transformativt for unge mennesker. Men det krever at man er villig til å gi opp Instagram-momentene og gjøre det arbeidet som faktisk trengs — som kanskje ikke er spektakulært, som kanskje ikke gir fine bilder, men som gjør en reell forskjell.

Før du sender ungdommen din på en frivilligtur, still spørsmål: Hvem har spørsmål om hjelpen? Hvilke lokale jobber kan frivilligheten ta? Hvordan måles suksess — etter frivilligens erfaring, eller etter lokalsamfunnets behov?

Hvis svarene er gode, så ja — send dem. Det kan bli det som forandrer både ungdommen og verden de kommer til. Hvis ikke, så er det kanskje bedre at pengene går direkte til lokalsamfunnet, hvor de kan gjøre mye mer gode enn en vestlig turist som teller dager før flyhjem.