Insektenes utrolige sanser — hva gjør de bedre enn oss

Øynene som ser hva vi ikke kan

Insektene har utviklet sansesystemer som gjør menneskets sanser til barnslige etterlignelser. En flue har for eksempel flere tusen øyne — faktisk ca. 30 000 små linser arrangert i to sammensatte øyne på siden av hodet. Hvert lite øye fanger lys fra en annen vinkel, noe som gir fluen et totalt 360-graders syn og evnen til å se bevegelse som mennesker bare oppfatter som uklarhet. En flue kan faktisk se bevegelser ti ganger raskere enn mennesker kan oppfatte.

Mange insekter kan også se ultraviolett lys som mennesker aldeles ikke ser. For en humle er en blomst med ultraviolette mønstre som en neon-neonsign som skriker 'Kom og drikk nektar!' Disse ultraviolette mønstrene er helt usynlige for oss, men for insektene er de veien inn til maten og forekommer på en helt tredje dimensjon av informasjon.

Hørsel som går gjennom hele kroppen

Insekter hører ikke bare med ører slik mennesker gjør — mange hører faktisk med hele kroppen. En kakerlakk har ikke kjente ører, men klarer likevel å oppfatte vibrasjoner og lydsbølger gjennom fine hår på kroppen. Disse sensoriske hårene, kalt sensilla, fungerer som små mikrofoner fordelt over hele kroppen. En midd kan høre fra flere retninger samtidig, noe som gir den en opplevelse av lydrommet som mennesker bare kan drømme om.

Noen insekter, som øreflekkene på en nattesommerfugl, har utviklet såkalte tympana — håndflate strukturer som resonerer med lydsbølger. Disse tympanumene er så sensitive at nattesommerfuglen kan høre ekkoet fra en flaggermusses jagtsignal fra hundrevis av meter unna — faktisk mange meter før flaggermusen kan høre sommerfuglen selv. En eventuell møte bliver dermed et våpenkapps-økt på en helt annen skala enn menneskers krigsføring.

Tall og fakta om insekt-sansene

Insekters sansesystem utmerker seg på mange måter:

Lukt som en superkraft

Hvis det finnes en sansekanal hvor insekter radikalt overgår mennesker, er det lugten. En mannlig seidentog kan finne en hunfugl fra en avstand på flere kilometer unna ved å følge kjemikaliene hun slipper ut — feromoner så fine at menneskers kjemiske laboratoria ikke kan oppdage dem med standard instrumenter. En sommerfugl har omkring 10 000 små hårreseptorer på antennene, og hver eneste en er programmert for å oppfatte spesifikke kjemikalier.

For en flue er lukt, smak og berøring så tett integrert at de nesten er samme sansekanal. En flue 'smaker' med beina sine — når den lander på mat, vet den umiddelbart om det er noe den kan spise fordi kjemosensorene på bena gir beskjed. En bie kan lukte blomsterblandinger fra over en kilometer unna, og kan faktisk lære å assosiere spesifikke lukter med belønninger gjennom klassisk betinging.

Magnetfelt og navigasjon

Noen insekter har utviklet evnen til å registrere og bruke jordas magnetfelt for navigasjon. Flere arter av maur, bier og sommerfugler har magnetittekrystaller eller andre magnettransduktorer innebygd i celler og nervesystem. Dette gjør dem i stand til å oppfatte magnetfeltgradienter og bruke dem som en indre kompass. En ørneflue kan navigere via magnetfeltet selv når synekledningen er helt fjernet.

Denne magnetiske navigasjonen blir aktivert når insektet reiser over ukjent område, noe som gjør at den ikke mister orientering. Mange fuglere som trekker over lange avstander, er avhengig av at insektene langs ruten bruker samme navigasjonssystem.