Isdykking — døren til iskaldt eventyr

Når dykking blir ekstremsporten

Det finnes dykking, og så finnes det isdykking. Den vanlige dykkeren gikk ut fra en båt eller en strand, dykker ned i varmt eller temperert vann, og svømmer tilbake opp når luften tar slutt. Enkelt. Isdykkeren, derimot, må first finne et hull i isen. Så går hun ned under isen — helt ut av synet. Luftslangen hennes går opp gjennom hullet. Hvis hun blir panikk, hvis hun blir desorientert, hvis noe går galt — kan hun ikke bare svømme opp til overflaten. Overflaten er dekket av is. Hun må følge slangen tilbake, eller døe der nede. Det er dykkingens ultimatum. Isdykking er ikke for folk som ikke tåler press. Det er for mennesker som er så fascinert av det som ligger under isen at de er villige til å risikere livet sitt for å se det. Og det er flere flere mennesker hvert år.

Spesialisert utstyr for usedvanlig miljø

En vanlig dykkerdress er laget av neopren som isolerer. Men neopren blir til is under isen — den blir hardere jo kaldere det er. Isdykkere bruker trocksuit, en dress som holder alt vått ute. Under dragten har de termiske lag av ull eller kunstfiberantihistamin. De bruker også spesielle hansker som tillater bevegelse men beskytter mot frysing. Over ansiktet — vanligvis beskyttet av et dykkermaske — lager det seg frost. Maskeglass må være dobbelt, ellers fryser det til. Finnene må være stive nok til å propulsere meg gjennom kaldt vann, men ikke så stive at de er ukomfortable. Blyet må være mer enn vanlig fordi man ikke kan være usikker på oppdriften. Og så er det kommet til lufttanken. En isdykker kan ikke bare have en tank — hun trenger minst to, ofte tre, for sikkerhet. Hvis en blir dårlig eller hvis temperaturen gjør at luften blir tynnere, trenger hun backup. Og så er det kommet til repet — et kraftig, lett rep som forbinder dykkeren til hullet. Hvis dykkeren blir desorientert, kan hun følge repet hjem.

Mental og fysisk trening

Før noen dykker under isen, må de være sertifisert til det. Det betyr at de allerede er erfarne dykkere — de har dykket hundrevis av timer på dypere og dypere steder. De er komfortable under vann. Isdykkingskursen i seg selv tar vanligvis flere dager, og den fokuserer på å håndtere panikk. Du lærer å bli rolig når du ser isen over hodet ditt. Du lærer å stole på repet. Du lærer å håndtere de mentale utfordringene som oppstår når man dykker ned i det ukjente. Du lærer også praktisk — hvordan man driver hull i isen, hvordan man rigger sikkerhetssystemer, hvordan man kommuniserer under vann når du ikke kan se Surface. Og du lærer om fysiologi. Kroppen din vil gjøre ting under ekstrem kulde som du ikke forventer. Blodstrømmen endres. Hjertet kan gå i uregelmessig rytme. Du kan få «immersion hypothermia» hvor kroppen plutselig blir iskald innvendig. Isdykkere må kjenne disse symptomene og vite hvordan de skal håndteres.

Tall og trender

Isdykking er en nisjé-disiplin, men den vokser. Det finnes omtrent 50000 sertifiserte isdykkere verden over, sammenlignet med mange millioner vanlige dykkere. De fleste isdykking-ekspedisjoner skjer i Antarktis, under isen ved Nordpolen, eller i nordiske countries som Sverige, Norge og Finland. Hver år dør omtrent 3-5 isdykkere i isdykking-relaterte ulykker, en relativt høy rate sammenlignet med andre sports — selv skidøing som har mye større deltakelse har færre dødsfall per deltaker. De fleste ulykker skyldes menneskefeil eller utstyrsfeil, ikke naturkrefter. En stor trend er at flere amatører prøver isdykking uten tilstrekkelig trening eller utstyr, inspirert av dokumentarer og sosiale medier. Det har økt antall nødsituasjoner og deaths i de siste årene.

Hva ser man egentlig under isen?

Når en isdykker kommer ned under isen, venter et helt univers. Siden lys ikke penetrerer is like godt som åpent vann, blir verden rødere, orangeere. Fargene forsvinner. Blått blir svart. Men livet blomstrer. Isalger som vokser på undersiden av isen, skaper grodd habitat. Søstjerner klamrer seg til undersiden av isen. Fisk som er tilpasset kaldt vann, svømmer omkring. Og så er det selene. En sel kan komme svømmende forbi og være like nysgjerrig på deg som du er på den. Det er verden som få mennesker har sett, og det er derfor folk risikerer livet. "Det finnes ingenting som likner på det øyeblikket når man kommer ned under isen," sier isdykkeren Jill Heinerth som har dykket over 150 ganger under isen. "Du er i en verden som ingen andre mennesker ser. Du er helt alene. Det er skummelt og vakkert på samme tid."

"Det finnes ingenting som likner på det øyeblikket når man kommer ned under isen. Du er i en verden som få mennesker ser."

Hvordan maksimerer man sjansene for å overleve?

Isdykking er farlig, men det er ikke dødelig hvis man gjør det riktig. Hovedreglene er enkle: 1) Trening. Ikke isdykk før du har hundrevis av timer normal dykking bak deg. 2) Doble sikkerhetssystemer. Alt har backup. 3) Kommunikasjon. Du dykker aldri alene — du har minst en buddy, gjerne to. 4) Respekt for naturen. Hvis det er kaldt, hvis det er usikkert vær, hvis du ikke foler deg 100% klar — du dykker ikke. Det er ingen skam i det. Og 5) Regelverket. Det finnes internasjonal sertifiseringsstandarder for isdykking. Følg dem. Mange dødsfellene som skjer, skyldes folk som prøver seg på isdykking uten proper trening eller folk som bryter reglene. Du isdykk ikke alene. Du isdykk ikke under isen uten et line-system. Du isdykk ikke i kald vann uten proper dress. Disse reglene er skrevet i blod fra mennesker som kom før deg. Respekter dem.