Lyden av fly — hvordan motoren går fra propell til jetmotor-brøl

Fra propellenes klassiske «vro-vro» til jetmotorens dype brøl

En av de mest iøynefallende teknologiske endringene i det 20. århundre, var skiftet fra propellfly til jetfly. Og du hørte det før du så det: lyden endret seg dramatisk. Det enkle, melodiske «vro-vro-vro» fra en DC-3-propellfly ble erstattet av ett dypt, konstant brøl fra en jetmotor.

Men hva er det som skaper denne forskjellen? Det handler om fysikken bak hvordan hver motortype driver luft og omgjør energi til bevegelse. En propellmotor og en jetmotor arbeider på fundamentalt forskjellige måter, og lyden de produserer gjenspeiler det.

For fagfolk i luftfart og entusiaster som interesserer seg for teknikken, er denne artikkelen en gjennomgang av fysikken, den historiske utviklingen, og hvordan dagens motorer blir noe stille enn før.

Propellfly — luft som blir presset bakover

En propellmotor fungerer ved å drøfte en forbrenningsmotor som får propellen til å spinne. Propellen består av to eller fire blader som roterer raskt rundt en sentral akse. Når bladene roterer, «hugger» de luft og presses den bakover — som en ventilator, men mye sterkere.

Lyden fra et propellfly kommer fra flere kilder. Først: selve forbrenningen inne i motoren, som er et kontinuerlig eksplosioner av bensin og luft. Nest: propellbladen som slår gjennom luften — hver gang ett blad passerer en viss posisjon, oppstår ett lydbølgepulse. Med propeller som roterer flere hundre ganger per minutt, lager bladene et karakteristisk «vro-vro-vro» som endrer tonalitet når hastigheten endres.

En siste kilde til lyd: turbulensen direkte bak propellen, hvor luften som er presset bakover «skraper» og virvler. Alle disse lyskilder til sammen skaper propellflyets karakteristiske, nærmest musikalske lyd.

Tall og trender

Lyden av fly har endret seg dramatisk over årtidene. Her er tallene som viser utviklingen.

Jetmotorer — luft presset ved lydhastighet

En jetmotor er et helt annet dyr. I stedet for at en propell presser luft bakover, komprimeres luft inne i motoren og blandes med drivstoff, som antennes med en eksplosjon. Denne eksplosjonen presser den varme gassen bakover ved nesten lydhastigheten — vel over 500 kilometer per time. Det er denne høyhastighetsgassen som driver flyet framover.

"En jetmotor lager lyd på en helt annen måte enn en propellmotor. Det handler ikke om propellblader som slår luft, men om turbine-blader inne i motoren og den supersonica gassen som blir presset ut bakenden. Det er mye høyere energi og kraft."

Hvordan motorer blir stille

Moderne jetmotorer er langt stille enn tidligere generasjoner. Del av årsaken er bedre konstruksjon — turbinene er mer effektive, og det er mindre turbulens rundt motoren. Men en stor del av lydreduksjonen kommer fra «bypass»-designet.

I en bypass-jetmotor blir en del av kompriseringen luft slippet rundt siden av den varme kjernedelen av motoren og slippet rett ut igjen bakenden. Denne luft blander seg med den hete gassen fra brennerkammeret og skaper en dempende effekt — som å pakke motoren inn i isolasjon.

En annen innovasjon er «serrated nozzles» — tannede kjeveliker på motorfluktene som bryter opp turbulensen og reduserer lyd. Boeing og Airbus har gjort betydelig arbeid for å stille ned flyene sine, og det viser. Et moderne Boeing 787 er omkring 75 prosent stille enn en Boeing 707 fra 1950-tallet.

Elektriske motorer — en stille framtid

Fremtiden for flyens motorlyder ligger i elektrifikasjon. Elektriske motorer er fundamentalt stille — de har ingen eksplosioner, ingen turbulenser. De har gir som kan justeres presist, noe som betyr minimal støy.

Allerede i dag finnes det små elektriske flyer som blir brukt til korte distanser og demonstrasjoner. De lyder nærmest som en stor drone — ett svakt hvining. Om kanskje 10-15 år vil du kunne fly tvers over flere timer i ett elektrisk fly, og lyden vil være ubetydelig.

Det betyr at flyets karakteristiske brøl — som har vært del av lydlandskapet siden 1950-tallet — sakte blir historie. Somme vil sakne det romantiske brølet fra jetmotoren. Måten det får ikke «vro-vro» tilbake.