Mime vs. pantomime — hva er forskjellen på disse tause kunstene?

To tause kunster som ikke er like

Folk bruker ordene 'mime' og 'pantomime' om hverandre, men de er faktisk ganske ulike kunstformer. Begge kommuniserer uten ord og hviler på kroppsbevegelse og ansiktsuttrykk—men deres fokus, teknikker, og historie er forskjellig.

Mime er en abstrakt kunstform fokusert på å skape imaginære situasjoner gjennom precis kropp-kontroll. En mime på en taus scene kan få publikum til å tro at han er innelukket i en usynlig boks, eller at han trekker i en usynlig taust. Det er reinen illusjon basert på fysikk og repetisjon.

Pantomime—spesielt britisk pantomime—er en teatralsk historie-form som bruker dans, song, humor, og ansiktsuttrykk til å dramatisere kjente historier eller situasjoner. Det involverer gjerne kostyme, rekvisitter, og interaksjon med publikum. Det er mer narrative og underholdende enn mime, som er mer kunnskapskunst.

For nybegynnere som ønsker å prøve disse formene, er det viktig å forstå forskjellen. Mime krever ekstrem disiplin og fysisk kontroll; pantomime krever større behendig og evne til å samhandle med andre og publikum.

Mime — teknikken og filosofien

Mime stammer fra antikkens Roma, der mimere oppholdt seg som entertainment på offentlige arrangementer og private festivaler. Den viktigste ønskelisten begynte imidlertid med franske kunstneren Marcel Marceau på 1940-1950-tallet. Han perfeksjonerte mime og gjorde det til en respektert kunstform—ikke bare billig underholdning.

Marcel Marceau oppfant karakteren 'Bip'—en triste, hvit ansiktet kunstner som opplevde små tragedier og komedier i stille omgivelser. Bip var universell—alle kunne forstå hans frustrasjoner uten å høre ett ord. Det viste mimentens universelle kraft.

Teknikk i mime er præcis. Kunstneren bruker sitt ansikt og kropp for å skape illusjoner. Hvis mimeren lager det ut til å drikke fra en tom glass, må hver bevegelse—løfting av glasset, breming av driking, svelging—være så autentisk at publikum faktisk tror det er vann der. Det krever uker med øving.

Filosofi i mime er at det menneskelige ansikt og kropp alene kan kommunisere kompleks følelser. Du trenger ikke ord, musikk, eller rekvisitter. Du trenger bare en kunstner som har kontrollen over seg selv.

Pantomime — teatralsk storytelling uten dialog

Pantomime har forskjellige betydninger i ulike kulturer. I britisk tradisjon—som er det mestkonjer kjente—er pantomime en teatralsk form der dansere og skuespillere dramatiserer klassiske historier som Askepott, Peter Pan, eller Aladdin. Det involverer dans, sang, kostume, og mye publikum-interaksjon. Publikum roper, applauderer, og kommuniserer med scenen.

Pantomime-sesongen i Storbritannia starter før jul og blir en årlig tradisjon for familier. Det er utpreget «family entertainment»—det er moro, det er musik, det er gjerne innleid kjendiser som spiller hovedroller. Det er underholdning for alle, ikke bare kunstnere.

Røtter av pantomime finnes også i italiensk commedia dell'arte fra 1500-1700-tallet—en form der maskerte skuespillere improviserte historier med mye fysisk humor. Den italienske formen var rå og rask; britiske pantomime ble glansere og mer produsert.

Pantomime bruker større scener, kostume, musikk, og gjerne også en smule dialog eller sang—selv om «pantomime» teknisk betyr at ikke-verbale uttrykk dominerer. I praksis er modern pantomime ofte en blanding av dans, mime, musik, og drama, alt sammen.

Hovedforskjeller ved siden av hverandre

Mime fokuserer på detalj og illusjon; pantomime fokuserer på fortelling og underholdning. En mime bruker kanskje 5 minutter på å skape illusjonen av å være fanget i en usynlig boks. En pantomime-kunstner bruker 5 minutter på å dramatisere en scen fra en klassisk storia—og det handlet ikke primært om illusjon.

Mime er «ren» kunstart—den bruker kun menneskets kropp. Pantomime bruker scener, kostume, musikk, og rekvisitter. Mime er privat og introspektiv; pantomime er offentlig og ekstrovert.

Mime appellerer til kunstnere som elsker disiplin og teknikk. Pantomime appellerer til mennesker som elsker å fortelle historier og å interagere med publikum. En mime-kunstner ønsker kanskje bare å få publikum til å sittet stille og tenke. En pantomime-kunstner ønsker publikum til å le og å være delt av showet.

For publikum kan mime være intenst og tanke-provoking; pantomime er mer avslappet og morsom. Begge er verdifulle—de appellerer bare til ulike instinkter.

Tall og fakta

Historien og geografien av mime og pantomime viser hvor de blomstrer.

Slik prøver du mime og pantomime selv

Mime: start med enkle øvelser. Stå foran et speil og lag det ut til å være fanget i en usynlig boks. Press mot alle veggene. Kjenn motstanden i dine hender og ansiktet ditt. Gjenta til det ser autentisk ut—kanskje 15-20 minutter av øving. Det er vanskeligere enn det ser ut til.

Neste øvelse: lag det ut til å trekke i en taus tau eller å løfte en tung gjenstand. Påpekt din kropp må være konsekvent—hvis gjenstand er tung, må alle muskler streng av anstrengelse. Hvis tauet plutselig slippes, må du nesten falle fordi du ikke lenger har motstanden.

Pantomime: samle noen venner og velg en kjent historie eller scenario. Del roller—ikke nødvendig å være «sine» karakterer, bare kommuniser situasjonen gjennom bevegelse og ansiktsuttrykk. Legg til musikk hvis du ønsker. Det trenger ikke være perfekt—det handler om moro og å deles av ideen.

En tips: følg de små detaljene. Det er ikke «å løfte en boks»—det er å løfte en BOX som er uventet tung. Eller som er overraskende lett. Detaljen gjør det autentisk og moro.

Fra en praktiserende mime-kunstner

"Mime lærer deg at kommunikasjon ikke handler om ord. Det handler om presisjon, ærlig, og å forstå kroppen din. Når du mestrer det, forstår du noe fundamentalt om å være menneske—at vi kan si ekstremt mye uten å snakke."