Langs norske breer: En reise til jordens magiske islandskap

Isen som former landskapet

Når du står foran Jostedalsbreen for første gang, blir du stille. Foran deg ligger 487 kvadratkilometer av ren blåvit is – Europas største fastlandsbreen – som langsomt men kompromissløst snit sin vei gjennom fjellene. Isen er så kraftig at den på noen steder er over 600 meter dypt.

Norge er et hemmelighetsland for isbreen-entusiaster. Med over 2700 breer fordelt over hele landet, fra Nordkapp til Mandal, er Norge hjemmet til mange av verdens vakreste islandskap. Mens verden mister isbreer i rekordfart, er Norge fremdeles en destination for glaceologer og naturelskarere.

I september reiste jeg til Sognefjord-området og besøkte flere av Norges mest ikoniske breer. Her er historiene fra de isfylte fjellene som formet Norge.

Tall og trender

Norges breer er under press fra klimaendringer. Fra 1990 til 2020 har norske breer mistet omtrent 30 % av sitt volum. Jostedalsbreen alene har krympet betydelig, men er fremdeles størst i Sentral-Europa.

Søkk ned i islandskapet

Jeg reiste med guide og gruppe til hjørnene av Jostedalsbreen – Nigardsbreen. Måten som tung is langsomt snirklet ned en fjellside var både tankefull og imponerende. Det var som å se en elv i slowmotion, men en elv av is. Vår guide forklarte at denne isbreen beveger seg omkring 25-30 meter per år.

Da vi nådde grunnen av breen, var det slått av en cyan-blå farge i smeltevann. Fargene på isen blir blå fordi is er så komprimert og tett at den absorber rødt lys og reflekterer blått.

Senere besøkte vi Folgefonna – Norges tredje største isbreen – som ligger på Hardangervidda. Her opplevde jeg en helt annen verden: hav av is som strekker seg så langt øyet kan se, med små svarte steiner som stikker opp gjennom hvitingen.

Hva forteller breene oss?

Dr. Kristian Eiken, glaciolog ved Norges geologiske undersøkelser, studerer norske breer når de forandrer seg.

"Isbreer er ikke statiske monumenter – de er levende, dynamiske systemer som reagerer veldig sensitivt på klimaendringer. Når du ser en isbreen krympe, ser du klimaendringen i virkeligheten. Og dessverre, de fleste norske breene krymper nå."

Hva venter breene?

Framtiden for norske breer er usikker. Hvis den globale gjennomsnittstemperatur øker med 2 grader – noe som ser temmelig sannsynlig ut – vil mange norske breer forsvinne fullstendig innen slutten av århunderet.

Noen forskere spår at Jostedalsbreen kan miste halve sitt volum innen 2100. Det ville være en tragedie – ikke bare for naturentusiaster, men for hele økosystemet. Isbreer påvirker vannforsyning, elvekonsentrasjon og dyr som avhenger av kullare vanntemperaturer.

Men det finnes også håp. Klimabevissthet vokser, og Norges arbeid for grønn energi spiller en rolle. Hver gang du velger fornybar energi bidrar du til beskyttelse av isbreene.

En opplevelse som endrer perspektiv

Å møte en isbreen ansikt-til-ansikt er en opplevelse som endrer deg. Du skjønner hvor liten du er, og hvor mektig naturen er. Du ser også hvor sårbar den er – og det ansvar vi alle har.

Hvis du aldri har sett en isbreen, anbefaler jeg deg å gjøre det. Bestill en guidet tur, ta på deg varme klær, og dra til Jostedalsbreen eller en av Norges andre ispalasser. Opplev skjønnheten og begynn å tenke på hva du kan gjøre.

Isbreene venter ikke. Om noen år kan de være helt annerledes. Så nå er tiden å se dem.