Fem ordbøker som fortalte verden sin egen historie

Ordbøker er ikke nøytrale dokumenter

En ordbokk virker som en nøytral opplistning av ord og definisjoner — men ingenting kunne være mindre sant. Hver ordbokk reflekterer tiden den ble skrevet, verdiene til leksikografene som skrev den, og de politiske og kulturelle prioriteringene som ble gjort. En ordbokk som utelater kvinner som forfattere eller bruker kun maskuline pronomen, forteller oss mye om sin egen tid.

Fra Dr. Samuel Johnson som skrev sin monumentale ordbokk i 1755, til moderne digitale ordabøker som oppdateres daglig, har leksikografer påvirket ikke bare hvordan vi snakker, men hva vi tror er «korrekt» språk. En ordbokk kan gjøre et ord «offisielt» eller marginalisere det — og det er makt.

Tall og trender

Dr. Johnsons ordbokk fra 1755 inneholdt 43 000 oppslag og tok ham ni år å fullføre med kun en liten gruppe assistenter. Oxford English Dictionary, som startet i 1884 og fortsatt ikke er helt ferdig (3. utgave er under arbeid), inneholder over 600 000 ord. Den moderne Norske Ordboken (Bokmålsordboken) skal inneholde omtrent 400 000 ord. I dag gjør crowdsourcing (som ved Oxford English Dictionary og Urban Dictionary) det mulig for millioner av mennesker å påvirke ordenes definisjoner.

Fem ordbøker som fortalte historien

Dr. Johnsons Dictionary (1755): Johnson skrev ikke bare definisjoner — han skrev hele essayer rundt ord og inkluderte sitater fra litteraturen for å vise hvordan ord ble brukt. Hans ordbokk var så stor at den ble standarårsalen for engelsk språk for hundreår.

Oxford English Dictionary (1884-): OED er ikke bare ordene — det er historien av hver ord, når det først dukket opp, hvordan det har endret betydning over tid. OED viser at språk ikke er fast; det lever og pulserer.

Merriam-Webster's Dictionary (1828-): Amerikansk ordbokk som reflekterer amerikansk engelsk (ikke britisk), og som har gjort mer enn kanskje noen annen ordbokk for å normalisere amerikanske stavemåter og uttaler.

Larousse Illustré (1905-): Fransk ordbokk som ikke bare definerte ord men inkluderte bilder og illustrasjoner — en revolusjon i hvordan vi forstår ord.

Urban Dictionary (1999-): Crowdsourcet ordbokk som viser moderne slang og hvordan unge mennesker bruker språk. Mange av ordene som nå finnes i offisielle ordbøker, kom først fra Urban Dictionary.

«Ordbøker er ikke nøytrale»

Hver ordbokk reflekterer verdiene og prioriteringene til sin egen tid — og det er ikke et dårlig ting.

"Når du åpner en ordbokk og ser hvilke ord som er inkludert, hvilke som er markert som «foreldet» eller «slang», lærer du mer om samfunnet som skrev ordaboken enn om språket selv. Det er derfor gamle ordbøker er så verdifulle for historikere."

Språket endrer seg — ordbøkene følger etter

For hundre år siden ble ordet «selfie» ikke funnet i noen ordbokk — ordet eksisterte ikke. I dag er det i alle større ordabøker. Samme skjedde med «google» (som verb), «tweet», «cryptocurrency» og tusenvis av andre ord som oppstod fordi samfunnet trengte nye ord for nye konsepter.

Det som er interessant er at ordbøkene ikke leder an — de følger etter. Leksikografer venter til et ord blir brukt nok ganger før de inkluderer det offisielt. Crowdsourcet ordabøker som Urban Dictionary har dermed blitt mye raskere på å fange opp nye ord enn tradisjonelle ordabøker.

En ordbokk er aldri ferdig

En ordbokk er ikke en fullstendig katalog av språket — det er umulig fordi språk lever og forandrer seg hver dag. I stedet er en ordbokk et øyeblikksbilde av hvordan mennesker talte og skrev på en spesifikk tid, valgt og redigert av mennesker med sine egne bias og prioriteringer.

Det betyr at ordbøker er fagre historiske dokumenter som forteller oss om hvordan mennesker tenkte, hvilke ord de verdsatte, og hva de anså som normalt og akseptabelt. I dag, med digitale ordabøker som oppdateres daglig og crowdsourcet plattformer, blir ordbøkene mere demokratiske — men også mere kaotiske. Og det er greit. Språk er folkenes, ikke leksikografenes.