Fra hieroglyfer til alfabet — hvordan mennesket lærte å skrive ned tankene

Før skrift — hvordan mennesker gjorde kunnskap varig

I dag tar vi det for gitt at vi kan skrive ned tanken vår og dele den med mennesker on har aldri møtt — eller mennesker som lever hundre år etter oss. Men før skrifting, var alle menneskers kunnskap skjult i hodene deres. Da en eldgammel sjaman eller lærer døde, gikk mesteparten av hans eller hennes lærdom med vedkommende i graven. Det eneste som overlevde var det som kunne huskes og gjenfortaltes.

Så omkring 3400 år f.Kr., gjorde sumererne noe radikalt: de tok våte leirkavel og trykket små kiler ned i dem — et system de kalte 'keilskrift'. Ikke for å uttrykke ord eller idéer på en vakker måte, men for å holde styr på hveter, okser, og pengeransaktioner. Skrift var ikke oppfunnet for poesi eller filosofi. Den ble oppfunnet for bokholding.

Hieroglyfenes visuelle språk

De egyptenske hieroglyfene — den stiliserte skrifting med tegninger av fugler, øyne og mennesker — som vi alle gjenkjenner fra Tutankhamons grav. Hieroglyfene var ikke — som mange tror — en rent ideografisk skrift. De kombinerte tegninger med lyder. Tegningen av en hare kunne betydde både 'hare' og lyden 'un'. Dette gjorde египtisk skrift utrolig fleksibel.

Men hieroglyfene krevde at skriveren kunne tegne tusenvis av tegninger — og at leseren kunne gjenkjenne dem. Det var et kunnskapsystem som var reservert en liten elite av presteskapet og embedsmennene. Hvis du ikke var trent i å tegne en falkehodet gud, kunne du ikke skrive. Og hvis du ikke kunne skrive, var du i praksis avstengt fra makten.

Alfabetets demokratisering av ord

Omkring 1050 f.Kr. gjorde fenisiene noe eksistensielt annerledes. De reduserte skrifting til bare 22 tegn — bokstaver som representerte lyder, ikke hele ord eller idéer. A-lydden, E-lyden, T-lyden. Med 22 bokstaver kunne du skrive ord — og mennesker som ikke var prestekaster eller drenge kunne lære å skrive på få uker, ikke år.

Dette var ikke bare en teknisk forbedring. Det var en demokratisk revolusjon. Skrift var ikke lenger monopolisert av eliten. Plutselig kunne en bondes sønn lære å skrive sitt eget navn. En handelsmand kunne skrive kontrakter selv. Kunnskap var ikke lenger begrenset til de få som kunne svinge en pensel — det var tilgjengelig for alle som ville anstrenge seg.

Fra gresk, latin til moderne alfabeter

De grekerene tok det fenisiske alfabetet og gjorde det bedre — de la til vokaler. Romerne drev senere ut latingleskrift fra det greske. Og fra Latin kom alle våre moderne europeiske alfabeter — engelsk, tysk, norsk, italiensk. Det samme alfabetet som ble oppfunnet av fenisiene omkring 1000 f.Kr., blir fremdeles brukt av miliader av mennesker i dag.

Det som gjør alfabetet så kraftig, er dens elegante enkelthet. Med bare 26 bokstaver (på engelsk) kan du skrive hvert eneste tanke, hver eneste bok, hver eneste melding som noen gang har blitt tenkt. Dette var en eksplosjons av mulighetenes verden sammenlignet med Eggypt eller Mesopotamias mer kompliserte systemer.

Tall og trender

I dag finnes over 1000 skriftsystemer i verden — men bare en håndfull dominerer globalt. Alfabetet er klart vinner.

Skrift forandret verden — og vil fortsatt forandre den

Skrift var oppfinnelsen som forandret mennesket fra væsener som lever i nåtiden til væsener som kan lagre og dele tanker på tvers av tid og rom. Uten skrift ville det ikke finnes sivilisasjon, vitenskap, eller litteratur. Uten skrift ville du ikke engang kunne lese disse ordene.

"Skrift var menneskehetens første datamaskin — en måte å lagre og dele informasjon som transkenderer hver enkelt persons hjerne."