Slik er det å være gateartist: mellom kunst og daglig overlevelse

Gaten som kunstscene

Når solen kommer opp over Stortorget i Oslo ankommer de første gateartistene med instrumenter, rekvisitter og håp om en god dag. De setter opp på samme spot hver dag — musikanten under buearkaden, jonglørne ved fontenen, og street performers utenfor katedralen. For turister og forbipasserende er de del av bybildet, en erstatning for radiomusikk eller bare en kuriositet. For kunstnerne selv er gaten både scenen og arbeidsplass, både frihet og overlevelseskamp.

Vi brukt en høst-dag med tre gateartister og fikk et innblikk i en verden som de fleste mennesker aldri stiller spørsmål ved. Hvem er disse menneskene? Hva driver dem til å stå på samme plass hver dag, i regn og kald? Og hvordan overlever de økonomisk?

Svarene var mer komplekse — og mer menneskelige — enn vi forventet.

Maya: fra klassisk musikk til gatens fribord

Maya er en 34 år gammel violinist med en Master fra Oslo Musikk Konservatorium. Hun spiller klassisk musikk på Stortorget hver dag fra klokken 10 til 18. Vi møter henne på tirsdag formiddag, og hun forteller at hun har gjort dette i tre år — etter å ha sittet hjemme i åtte måneder under pandemien og ikke funnet orkesterjobber.

«Jeg søkte hundre plasser,» sier hun mens hun stemmer violinen. «Ikke en var interessert. Så jeg sa til meg selv: hva er det verste som kan skje? Jeg står på gaten og spiller for folk som faktisk vil høre på meg, uten at noen kritiserer eller styrer alt jeg gjør.» Hun smiler litt, så blir hun alvorlig igjen. «Pengene strekker ikke til alt, men jeg har frihet. Og det er verdt noe.»

Hennes typiske dag bringer inn mellom 1000 og 3000 kroner, avhengig av vær og hvilken dag det er. Fredager og lørdager er best. Mandager er hopeløse. Hun betaler 40 prosent til kommunen for bruken av plassen, så nettofortjenesten varierer vildt.

Scenen som gaten: tilbakemeldinger i sanntid

I et tradisjonelt teaterhus får du applaus på slutten. På gaten får du reaksjoner hele tiden. Folk stanser, folk går, folk står og ser, folk filmer, folk gir penger eller går videre. Det er feedback i sanntid — en kunstner som oppfører på gaten vet nøyaktig hva som fungerer og hva som ikke gjør det.

«Det første jeg lærte var at folk ikke er interessert i å høre klassisk musikk i ti minutter,» forteller Soren, en 26 år gammel jonglør som utfører på Karl Johans gate. «Jeg måtte lære meg kort format — fem-minutters stykker som holder oppmerksomhet. Hvis jeg ser at folk begynner å miste fokus, kutter jeg den og går over til noe annet.» Det er evolutionist teater i sanntid.

For performere som jobber på gaten er det ikke snakk om å finkjemme et stykke og prøve det hundre ganger. Det er snakk om å lese publikum, å tilpasse seg og å improvisere. Mange gateartister sier at det har gjort dem bedre performere enn formalt teatrarbeid noen gang kunne gjøre.

Økonomien: fra håp til daglig virkelighet

Den tøffeste delen av å være gateartist er økonomien. Det er ingen fast lønn, ingen arbeidsgiveravgift, ingen feriepenger. Du arbeider på egen risiko, og dårlig vær betyr dårlig dag. «I fjor hadde jeg en uke hvor det regnet daglig,» sier Maya. «Jeg tjente 1200 kroner den hele uken. Det er ikke mulig å leve på.»

De fleste gateartister bruker denne jobben som kombinert inntektskilde. Maya ber frem- og privatundervisning på violin. Soren har en annen jobb tre dager i uken. Lena, en street performer som danser og synger, driver også en Instagram-konto og får sponsoravtaler fra merker som interesserer seg for innhold hun lager.

«Folk tror kanskje at vi tjener masse penger fordi vi er kunstnere,» sier Lena. «Men sannheten er at de fleste av oss under- eller kombinert-jobber. Gaten betaler ikke regninger — gaten betaler for kunstnergenet vårt å arbeide på det vi elsker.»

Tall og trender

Gatekunsten er en økende trend i Norge og verden. Her er tallene som viser hvor viktig denne kulturen er:

Gaten som fristad — og kampsone

Gatekunsten er en verden av kreativitet, frihet og uforutsigbarhet. Det er for mennesker som ikke passer inn i det ordinære systemet — som fant ut at et kontorjobb ikke var for dem, som aldri fikk den jobben de ønsket seg, eller som bare ville prøve noe nytt. For mange er det en læringsmulighet du aldri får på kunstskole.

"Gaten lærte meg mer om å være kunstner og menneske enn åtte år på musikk-akademiet noen gang gjorde. Her er du helt avhengig av dine egne evner."