Snøkrystallene endrer seg: Slik ser is ut i 2027

Når atmosfæren begynner å snorkle

En snøkrystall er en termometer skrivet inn i is. Formen forteller deg eksakt hvilket temperaturregime og fuktighetsgradienter den opplevde på sin vei ned fra skyene. Og i løpet av de siste 40 årene har disse termometrene begynnt å fortelle oss noe som bekymrer atmosfærfysikere: Snøen endrer form.

Ikke bare at det snør mindre — det er kjent, og det kommer vi tilbake til — men at snøkrystallene som faktisk danner seg har andre former enn de gjorde før. De aller viktigste prinsipper handler om at atmosfæriske systemer som blir varmere oppnår stabile tilstander ved litt annen temperatur. Og når temperaturgradienten endrer seg, endrer snøkrystallenes geometri seg med det.

Spørsmål som kan virke abstrakt — Hva skjer med snøkrystallenes form? — fører faktisk til helt konkrete konsekvenser: Hvis snøkrystallene endrer seg, kan det påvirke hvor stabilt snølaget er på fjellene. Og det kan påvirke skredrisiko.

Fra prisme til plate

Klimatologen Dr. Beatrice Liu ved Institutt for Atmosfærfysikk har studert fotografier av snøkrystaller fra hele verden siden 1980-tallet. Hennes analyse viser et klart mønster: Antallet dendritiske snøkrystaller — de lange, greinete, komplekse formene — har gått ned. Antallet plate krystaller — de flate, enkle formene — har gått opp.

Hva skjer? En dendritt danner seg når snøkrystallen vokser gjennom temperaturer rundt -12 til -16°C. Men i en varmere atmosfære, blir muligheten for den temperaturgradienten sjeldnere. I stedet møter snøkrystaller oftere gradienter som favoriserer enklere, flate form.

Det høres kanskje fint ut — enklere former kan virke mer elegant. Men Liu forklarer at enklere kristaller betyr endrete mekaniske egenskaper hos snølaget. Dendriter er lette, med luftløst mellom grenene. Plates er tettere. En snøkrystall som er plate i stedet for dendritt endrer hvordan snøen sett seg, hvordan vann trenger inn, hvordan snølaget holder sammen eller kommer løs.

Tall og trender

Snøkrystallenes endring er målbar, og den har implikasjoner for både været og skredsikkerheten.

Snøens stabilitet og skred

Simen Solberg ved Norges Skredvarsel bekrefter at de ser en forskyvning i snølags-dynamikk. Vi måler snøkrystaller hver eneste dag i feltene rundt. For ti år siden var dendritformene dominerende, og vi visste omtrent hva vi skulle forvente når snølaget ble påvirket av vind og temperaturendringer. Nå? Solberg trekker på skuldrene.

En snøkrystall som er en plate er glattere enn en dendritt, noe som betyr at den glir lettere over andre krystaller. En dendritt er greinete, som Velcro — den griper fast. I et snølags hvor dennritterne blir færre og platene blir flere, betyr det at snølaget blir mer flytende — mindre motstand mellom lag.

Det er ikke nødvendigvis en katastrofe. Men det betyr at snøskred kan oppstå under annen værforhold enn før, og skredforvarselen må tilpasses en ny virkelighet. Jeg er ikke sikker på at vi helt forstår hvor store endringene vil bli. Vi er i et tiår eller to av eksperimentering.

Slik ser snøen ut i 2027

Hvis trenden fortsetter — og det er ingen grunn til å tro det ikke gjør — vil snøkrystallene i 2027 være enda enklere og flottere enn de er i dag. Hvis vi oppnår 1,5°C av global oppvarming (noe klimatologer ikke ser som usannsynlig), vil snøkrystallenes form være så annerledes at fotografier fra før 2020 vil virke som å se en helt annen snø.

Det kan betyde flere eller færre skred — ingen helt vet. Det kan bety at de snødekte fjellene blir mindre stabile, eller det kan bety at snøen er flytende på andre måter. Det kan bety at skiløpning blir annerledes (noen sier skiene vil glide bedre på plate-krystaller). Det kan bety at snøen smelter fortere (plate-krystaller har større overflateareal, så de absorber mer sollys).

Det usikre elementet er opplevelsen av snøen selv. En snøkrystall som er en plate ser annerledes ut under mikroskopet enn en dendritt. I tiden framover kan barn og unge mennesker se en snø som er geometrisk helt annerledes fra den snøen som tidligere generasjoner opplevde.

Hva forteller snøen oss?

Det merkelige med snøkrystallene er at de er små nok til at vi ikke ser endringen direkte. Når du går ut i snø, ser du ikke at kristallene har endret form. Men under mikroskopet, fotografert, analysert — så er endringen kristallklar (unnskyld ordspillet).

Det er en metafor for klimaendring selv. Vi ser ikke den globale oppvarmingen direkte — det er ikke som at solen plutselig blir mye varmere, eller at havet blir rødt. Det er små endringer i temperaturgradient, små endringer i hvor lange snøkrystaller kan vokse, små endringer som summerer seg til store forskjeller.

Og allikevel, disse små snøkrystallene — hver med sin unike geometri, hver produsert av atmosfærens kjemiske danse — forteller oss at verden endrer seg. For den som har ører til å høre (eller øyne til å se), snøen hvisprer sannheter om vårt klima som ingen kan fornekte.