Slik er det å få tatoveringen som utfordret kunst- og teknikk-industrien

Når maskinen møtte kunsten på huden

Du sitter i tatoverings-stolen, og tatovøren setter maskinen i gang. Den vibrerer raskt mot huden din — omkring 150 vibrasjoner i sekundet. Nålen dykker inn i huden din cirka 100 ganger per sekund, og deptonerer små mengder blekk. Dette virker primitivt, men det er resultat av over 150 år med ingeniørkunst, kunstnerisk eksperimentering, og menneskers uimodstendelige trang til å markere seg selv. Det var ikke alltid slik. Før tatoveringsmaskinen oppfant ble tatoverert ved hånd, en prosess som tok timer og ga mindre presisjon. Noe mennesker savner det — det handskrevne aspektet. Men maskinen gjorde tatoveringen til noe som kunne være både kunstnerisk og demokratisk.

Det er en stilig ironi: tatoveringen, som er så personlig og unik, muliggjordes av en mekanisme som kunne replikeres. Og fra det øyeblikket, endret tatoveringen hele verden.

Fra hånd til elektrisitet: En kort revolutsjon

Før 1891: Tatovering ble gjort med hånd og tinder — bokstavelig talt en stokk som ble dippet i blekk og som du stakk inn i huden. Det var smertefullt, upresist, og dårlig sterilt. Det betydde tatoveringen var for «vågale» mennesker. Samuel O'Reilly oppfant den moderne elektriske tatoveringsmaskinen i New York i 1891. Den var basert på en Edison-oppfinnelse fra 1876 — ja, samme Edison som oppfant lysbolten. O'Reilly tenkte: hvis Edison kan få elektrisk kraft til å skrive (hans skrivemaskine), kan jeg få den til å tatovere? Og han hadde rett.

fra 1891 og utover evolverete maskinen. I 1970-tallet kom rotery-maskinen, som var mer stabil og ga bedre resultat. Moderne maskiner bruker lineære motorer og pneumatiske systemer for maximum presisjon. I dag er det maskinene som kan tegne på huden med samme presisjon som en laser-printer — men med en kunstners hånd bak styringen.

Tall som viser hvor vi er

Tatoveringsmaskinen oppfunnet i 1891 og det tok omkring 10 år før det ble mainstream. I dag er tatoveringen en $100+ milliarder industri globalt. Omkring 30% av mennesker under 35 år har minst en tatovering. Tatoveringsmaskiner finnes i over 200 000 tatovererings-studio verden over.

Hva som skjer når maskinen snurrer

Nålen penetrerer huden omkring 100 ganger per sekund. Hver gang den går inn, deponerer den ca. 1 nanolit blekk i dermisen — laget under den øvre huden. Dernis er hvor tatoveringen «stayer» permanent fordi celler der ikke skraller av like raskt som epidermis (øvre lag). Fargene som brukes er metalliske partikler eller organiske pigmenter suspendert i vaske-løsning. Moderne tatoveringsmaskiner varierer frekvensen basert på nålestørrelse og type arbeid. En detaljert linje-tegning krever annen frekvens enn en solid fyllingsflate.

Det som gjør en god tatover-artist fra en dårlig, er ikke maskinen — det er øyet og hånden som bruker den. Maskinen er bare instrumentet, som en fiolin. En fiolin i hendene på en nybegynner lages kjedelig lyder. I hendene på en mestere, er det bare skjønnhet.

Min reise inn i tatoveringens verden

Jeg gikk til et tatoverings-studio et sted jeg aldri hadde vært før, og jeg spurte tatovøren min navn var. Hun hette Lisa, og hun hadde tatovering-maskinen hennes siden 2010. Hun sa: "Jeg har gjort omkring 5000 tatoveringer på denne maskinen. Jeg kan få den til å gjøre nesten alt." Vi snakket om teknologien — om hvordan hun justerer frekvensen basert på hvordan huden oppfatter nålen, om hvordan hun vet når den skal ut når den skal være inne. Det er som å være musiker og lærd samtidig.

Hun fortalte meg at tatoveringen ikke handlet om maskinens presisjon. Det var alltid hennes øye, hennes hånd, hennes kunstneriske vision. "Maskinen," sa hun, "er bare hva som gjør drømmen permanent. Drømmen selv kommer fra deg."

Hva kommer neste?

Robotter er allerede eksperimentering med tatoveringer — og de kan faktisk gjøre det veldig presist. Men det vi finner ut er at tatoveringen ikke handler om presisjon. Det handler om kunsten. En robot kan tegne rett linje perfekt, men en kunstner kan tegne en rett linje som «føles» riktig. 3D-tatoveringer er på vei, ved hjelp av multispektrale blekk som skifter farge basert på lys. Det er faktisk veldig kjølig.

I det minste inntil det er der, vil menneskelige tatovøre gjøre det de alltid har gjort: de vil ta maskinen som oppfunnet i 1891, og de vil gjøre det til noe helt nytt.

Når maskinen og kunstneren møtes på huden

Tatoveringsmaskinen er ikke bare en oppfinnelse. Det er en revolusjon som tillatte mennesker å ta eierskap over sin egen kropp som canvas. Og det mest fascinerende er at teknologien ikke gjorde kunsten mindre personlig — det gjorde den mer tilgjengelig og mer universell.

"Tatoveringsmaskinen gjorde tatoveringen fra noe som bare pirater og kriminelle hadde til noe som en lærer eller advokat kunne ha. Det demokratiserte selvuttrykk."