Tog & jernbanePublisert: 30. januar 20256 min lesing

Slik er det å kjøre sporvogn: møt trikkesjåførene i norges største byer

En reportasje fra livet som urbant transportarbeider

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Trikkesjåfører navigerer Oslo, Bergen og Stavanger gjennom både værforhold og eventyrlige…

Trikkesjåfører navigerer Oslo, Bergen og Stavanger gjennom både værforhold og eventyrlige passasjerer.

En personlig reportasje fra trolleybus-verden. Hva er det å kjøre trikk gjennom storbyene, og hvordan har denne jobben endret seg over tiår?

Annonse

Møte med Hans: 28 år som trikkesjåfør

Hans Kåre Andersen sitter i cockpiten av trikke linje 6 — fra Fringsen til Majorstuen — i sol og regn, og har gjort det i 28 år. Han er rolig, konsentrert, og sier et koselig «hei» til flere passasjerer som stiger på. Han kjenner dem igjen, og de kjenner ham. «Det er det beste med jobben — man blir kjent med folk,» sier han.

Linje 6 gjentar seg selv ti ganger per dag. Hver tur tar omkring 30 minutter. Hans kjører det samme strekket hundrevis av ganger. En mindre mann ville blitt gal, men Hans sier han elsker rutinen. Det betyr at han kan konsentrere seg på det viktige: sikkerheten og passasjerene.

Hans begynnte som trikkesjåfør da alle biler så ut på samme måte. Nå har verden endret seg. Oslo har bli tettere, trafikken mer uforutsigbar, og teknologien i trikken helt ny. Men hans jobb i kjerne — å navigere mennesker trygt gjennom byen — er den samme.

Fra mekanisk til digital: trikken gjennom tidene

Trikker har kjørt i Oslo siden 1894 — over 130 år med kontinuerlig transport. De eldste trikk var helt mekanisk: man måtte handle et stort ratt som veide som en kloss, og bremsene var mekaniske med lite assistanse. Det kreves styrke og erfaring.

I dag er moderne trikk tilnærmelse som fly-cockpits: power steering, automatiske bremsesystemer, GPS, og kommunikasjonssystemer som kobler trikken til resten av trafikksystemet. En moderne trikkesjåfør trenger både klassisk kjøreerfaringer og forståelse for digital teknologi.

Hans husker overgangen. «Da jeg begynte var det hele felt og jernbane. Nå er det elektroisk signal til hele systemet. Det gjør jobben tryggere, men kjedelig på en måte — du mister kontrollfølelsen,» sier han med liten smil.

Tall og trender

trikker-oslo52 motorvogner
daglige-passasjerer75 000-100 000
trikke-historieSiden 1894 (130+ år)
modernisering-investering3+ milliarder NOK siste 10 år
Annonse

Utfordringene med å kjøre folk gjennom byen

Dagens Oslo er full av mennesker i mobile telefoner, syklister som ikke ser ordene «trikk» er stort som en leilighet, og bilister som stanser på trikke-linjene. «Sikkerhet er nummer en,» sier Hans. «Jeg er ansvarlig for 60-100 mennesker hver tur. Hvis jeg kjører for fort over en kurve, eller ikke ser en syklist, kan mennesker dø.»

"Trikkesjåfør er en ansvarsfullt jobb. Mennesker setter sitt liv i dine hender hver dag. Det påvirker deg psykologisk på en måte som folk ikke helt forstår."

— Hans Kåre Andersen, trikkesjåfør, Linje 6

Hvordan Oslo trikken har endret seg

Oslo trikk-systemet har gjennomgått massiv modernisering de siste 15 årene. Nye trikker med mindre utsleppsemisjon, bedre komfort for passasjerer, og mer pålitelig horarium. Linje 6, hvor Hans kjører, var en av de første som ble modernisert.

De største endringene er for passasjerene: varmere, lysere, mer komfortabel trikker. For sjåførene betyr det mindre mekanisk arbeid, men også mindre direkt kontrollfølelse. «Gammel trikk var som å ri en hest — du måtte styre den,» sier Hans. «Ny trikk er mer som å gumsje på datamaskinen.»

Befolkningen i Oslo har vokst enorm, noe som betyr at trikk-systemet må bære flere mennesker hvert år. Det øker presset på sjåfører — flere folk på hver tur, mer stress, oftere overfulle vogner. Det er en utfordring som ennå ikke er løst ordentlig.

Hva venter trikkesjåførene i fremtiden?

Robotbiler og autonom kjøring er en nyhet for personbiler, men ikke for trikker. Trikker kjører på faste skinner — de kunne automatiseres morgen i teorien. Flere cities globalt eksperimenterer med autonome trikker. Oslo har ikke disse planene ennå, men de kommer trolig.

Hvis trikker blir automatisert, hva skjer med mennesker som Hans? «Det er spørsmål jeg ikke tenker for mye på,» sier han. «Jeg har 10 år igjen før pensjon. Det skjer eller ikke skjer — jeg fokuserer på jobben min nå.» Det er pragmatisk holdning, men også litt bedrøvelig. Hundrevis av trikkesjåfører kunne potensielt miste jobben.

Men det er også håp: hvis trikk blir automatisert, kan passasjer-opplevelsen bli enda bedre. Færre feil, mer pålitelig service, billigere drifting — som kunne betyr billigere billetter for folk. Hans er ikke overrasket at teknologien vil endre hans jobb. Han har sett det skje hele karrieren hans.

En dag som trikkesjåfør — og takk til dem som gjør det

En dag som trikkesjåfør starter tidlig — Hans stiller opp kl 05.30 for å sjekke trikken før første passasjerer. En kort inspeksjon: bremser OK, bremsevæske, lys, hjul. Alt må være i orden. Deretter kjører han sin første tur av dagen.

Han ser hundrevis av mennesker daglig. Noen stiger på gleil, andre sur. Unger får sin første erfaringer med kollektiv transport. Eldre mennesker som ikke kjører mer kommer til legekontor eller butikker. Hans er del av Oslos daglige liv på en måte som få andre jobber.

I en verden hvor flere ber om klimatiltak, er trikkesjåfører moderne heltere — de transporterer folk uten bilkø og utslipp. Neste gang du stiger på en trikk, takk sjåføren. De gjør en viktig jobb som fortjener mer respekt enn de får.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Slik er det å kjøre sporvogn: møt trikkesjåførene i norges største byer» om?

En personlig reportasje fra trolleybus-verden. Hva er det å kjøre trikk gjennom storbyene, og hvordan har denne jobben endret seg over tiår?

Hva bør du vite om møte med Hans: 28 år som trikkesjåfør?

Hans Kåre Andersen sitter i cockpiten av trikke linje 6 — fra Fringsen til Majorstuen — i sol og regn, og har gjort det i 28 år. Han er rolig, konsentrert, og sier et koselig «hei» til flere passasjerer som stiger på. Han kjenner dem igjen, og de kjenner ham. «Det er det beste med jobben — man blir kjent med folk,» sier han.

Hva bør du vite om fra mekanisk til digital: trikken gjennom tidene?

Trikker har kjørt i Oslo siden 1894 — over 130 år med kontinuerlig transport. De eldste trikk var helt mekanisk: man måtte handle et stort ratt som veide som en kloss, og bremsene var mekaniske med lite assistanse. Det kreves styrke og erfaring.

Hva bør du vite om utfordringene med å kjøre folk gjennom byen?

Dagens Oslo er full av mennesker i mobile telefoner, syklister som ikke ser ordene «trikk» er stort som en leilighet, og bilister som stanser på trikke-linjene. «Sikkerhet er nummer en,» sier Hans. «Jeg er ansvarlig for 60-100 mennesker hver tur. Hvis jeg kjører for fort over en kurve, eller ikke ser en syklist, kan mennesker dø.»

Hvordan Oslo trikken har endret seg?

Oslo trikk-systemet har gjennomgått massiv modernisering de siste 15 årene. Nye trikker med mindre utsleppsemisjon, bedre komfort for passasjerer, og mer pålitelig horarium. Linje 6, hvor Hans kjører, var en av de første som ble modernisert.

Hva venter trikkesjåførene i fremtiden?

Robotbiler og autonom kjøring er en nyhet for personbiler, men ikke for trikker. Trikker kjører på faste skinner — de kunne automatiseres morgen i teorien. Flere cities globalt eksperimenterer med autonome trikker. Oslo har ikke disse planene ennå, men de kommer trolig.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker tog & jernbane. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.