Miljø & bærekraftPublisert: 5. desember 20246 min lesing

I første rekke for naturmangfoldet: En dag med artsverner

Møt menneskene som kjemper for norsk biodiversitet

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Frivillige artsverner arbeider med kartlegging og registrering av dyre- og plantearter

Frivillige artsverner arbeider med kartlegging og registrering av dyre- og plantearter

Som frivillig artsverner får du møte sider av norsk natur få ser. Vi fulgte en dag med dedikerte naturvernere og opplevde hva som driver dem.

Annonse

En dag i livet som frivillig artsverner

Klokken er 06:30 på en grå junimorgen i Buskerud, og Berit Larsen pakker sin ryggsekk med notatbok, kamera og artsbok. Hun er artsverner – en frivillig naturelsker som bruker hundretals timer hvert år på å observere, registrere og dokumentere dyre- og plantearter i sitt område. For Berit er det ikke arbeid – det er lidenskap.

Artsverner som Berit utgjør ryggraden i Norges biodiversitets-overvåking. Uten disse frivillige ville vi ikke ha noe sammenlignbart datasett for å forstå hvordan det går med norsk fauna og flora. Hun er langt fra alene – tusenvis av nordmenn gjør dette arbeidet.

Kartlegging på våtmark

Første stopp er en lokal våtmark som Berit har fulgt nøye i flere år. Hun setter opp sitt kamera og begynner å observere og lytte. En rovfugl, fuglekall, insekter i luften – alt noteres. Metodikken er streng: samme sted, samme tid, samme gjøremål for å sikre sammenlignbare data år etter år. Den samme strekninøkelen som gjøres i juni i år, gjøres igjen neste juni.

For Berit handler det ikke bare om antall arter, men også om trend. Ser hun færre fugler iår enn i fjor? Blomstre det færre edelarver? Disse spørsmålene styrer hennes fokus. Over fem år med notering har hun sett worrisome tendenser som hun deler med fagmyndighetene og andre naturvernere.

En ny art funnet – og jubel

Rundt 11:30 stopper Berit plutselig når hun kjenner igjen et bladslett som hun ikke ser ofte. Hun tar bilde, sjekker artsbok, og bestemmer seg: det er en art hun ikke har dokumentert i dette området før. Hun registrerer nøye lokasjon, tid og forhold, og legger det inn i Artskart – statsforvalterens offisielle database for biodiversitets-observasjoner.

Øyeblikket av å finne en ny art – selv om det ikke er ny for vitenskapen, men ny for stedet og året – gir Berit energi til å fortsette. Det er disse små oppdagelsene som motiverer mange artsverner til å holde ved. Naturens små overraskelser gjør at arbeidet aldri blir monotont.

Annonse

Tall og trender

Arter på rødlisten som er kritisk truetca. 420
Årlige observasjoner fra frivillige> 200 000
Gjennomsnittlig timer per uke (aktive artsverner)5–10 timer
Arter som har gjenvunnet status (siste 10 år)> 25

Fra erfaren artsverner

"Hver gang jeg finner en art jeg ikke har sett før på stedet, eller ser at en art som var sjelden nå blir vanlig igjen – det er når jeg vet at arbeidet mitt betyr noe virkelig."

— Berit Larsen, artsverner og naturguide, Buskerud

Bli artsverner selv

Artsvern er ikke bare for biologer og naturfag-lærere. Hvem som helst kan bli artsverner – du trenger bare interesse, en notatbok og vilje til å dele observasjoner. Mange kommuner og fylker har lokale artsverngrupper som arrangerer feltstudier og opplæring. Naturvernforbundet og BirdLife Norge har også aktive frivillig-nettverk.

Hvis du bor ved sjø, mark, skog eller fjell, har du allerede en laboratorie foran døren. Start med arter du allerede ser daglig – fugler, sommerfugler, planter – og register dem på Artskart. Over tid vil du bli ekspert på din lokale natur og bidra til kunnskap som faktisk brukes i miljøforvaltningen.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «I første rekke for naturmangfoldet: En dag med artsverner» om?

Som frivillig artsverner får du møte sider av norsk natur få ser. Vi fulgte en dag med dedikerte naturvernere og opplevde hva som driver dem.

Hva bør du vite om en dag i livet som frivillig artsverner?

Klokken er 06:30 på en grå junimorgen i Buskerud, og Berit Larsen pakker sin ryggsekk med notatbok, kamera og artsbok. Hun er artsverner – en frivillig naturelsker som bruker hundretals timer hvert år på å observere, registrere og dokumentere dyre- og plantearter i sitt område. For Berit er det ikke arbeid – det er lidenskap.

Hva bør du vite om kartlegging på våtmark?

Første stopp er en lokal våtmark som Berit har fulgt nøye i flere år. Hun setter opp sitt kamera og begynner å observere og lytte. En rovfugl, fuglekall, insekter i luften – alt noteres. Metodikken er streng: samme sted, samme tid, samme gjøremål for å sikre sammenlignbare data år etter år. Den samme strekninøkelen som gjøres i juni i år, gjøres igjen neste juni.

Hva bør du vite om en ny art funnet – og jubel?

Rundt 11:30 stopper Berit plutselig når hun kjenner igjen et bladslett som hun ikke ser ofte. Hun tar bilde, sjekker artsbok, og bestemmer seg: det er en art hun ikke har dokumentert i dette området før. Hun registrerer nøye lokasjon, tid og forhold, og legger det inn i Artskart – statsforvalterens offisielle database for biodiversitets-observasjoner.

Hva bør du vite om bli artsverner selv?

Artsvern er ikke bare for biologer og naturfag-lærere. Hvem som helst kan bli artsverner – du trenger bare interesse, en notatbok og vilje til å dele observasjoner. Mange kommuner og fylker har lokale artsverngrupper som arrangerer feltstudier og opplæring. Naturvernforbundet og BirdLife Norge har også aktive frivillig-nettverk.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker miljø & bærekraft. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.