Ny arvelov 2021: Hva har endret seg?

Bakgrunn for den nye arveloven

Den nye arveloven (lov om arv og dødsboskifte) trådte i kraft 1. januar 2021 og erstattet den gamle arveloven fra 1972. Den nye loven er en modernisering og forenkling av arveretten, og tar høyde for endringer i samfunnet, som at langt flere lever i samboerforhold og at digitale eiendeler har blitt en verdifull del av folks formue.

Loven er i stor grad en videreføring av de grunnleggende prinsippene fra 1972-loven, men inneholder en rekke viktige endringer som gir arvingene og testator (den som oppretter testament) større fleksibilitet. De viktigste endringene handler om pliktdelsarvens størrelse, samboeres arverett og muligheten til å testamentere bort mer av formuen.

Pliktdelsarv – en viktig endring

Pliktdelsarv er den andelen av arven som livsarvingene (barn, barnebarn osv.) har krav på, og som du ikke kan testamentere bort. Etter ny arvelov er pliktdelsarven satt til to tredjedeler av arven, men begrenset oppad til 15 ganger Grunnbeløpet (G) per livsarving. I 2025 tilsvarer 15 G om lag 1 850 000 kroner.

Dette er en vesentlig endring fra den gamle loven, der taket var satt til én million kroner per livsarving. Grunnbeløpet reguleres av Stortinget og følger som regel lønnsutviklingen, slik at beløpet vil stige over tid. For arvlatere med stor formue betyr dette at de nå kan testamentere bort en større andel til for eksempel en organisasjon, en veldedig formål eller en person som ikke er livsarving.

Samboeres arverett – styrket i ny lov

Den nye arveloven styrker samboeres rett til arv. Samboere som har levd sammen i minst fem år, eller som har, har hatt eller venter barn sammen, har rett til å arve fire ganger Grunnbeløpet (4 G) av hverandres bo etter loven. Dette er en lovfestet rettighet som ikke krever testament.

Samboere har også rett til å sitte i uskiftet bo med visse eiendeler, særlig felles bolig og innbo, dersom de hadde felles barn. Dette er en utvidelse sammenlignet med tidligere rett og gir samboere en mer forutsigbar rettsstilling. For å sikre full arverett til hverandre, anbefaler jurister at samboere oppretter gjensidig testament.

• Lovfestet arverett på 4 G etter 5 år eller ved felles barn
• Rett til uskiftet bo med felles bolig og innbo ved felles barn
• Testament anbefales for full gjensidig arverett
• Samboere er ikke automatisk hverandres arvinger uten testament
• Samboerkontrakt supplerer testamentet ved eiendeler

Testament – frihet og formkrav

Et testament gir deg mulighet til å bestemme hvem som skal arve deg utover det loven fastsetter. For at et testament skal være gyldig etter norsk lov, må det oppfylle strenge formkrav: det skal være skriftlig, underskrevet av arvelateren, og to vitner som er til stede samtidig skal underskrive testamentet. Vitnene kan ikke selv arve etter testamentet.

Den nye arveloven åpner for noen viktige testamentariske friheter. Du kan bestemme at arv skal utbetales som renter eller avkastning over tid, at arv skal være mottakerens særeie, eller at arven skal forvaltes av en bestemt person. Du kan også opprette testament i digitalt format dersom det er vitner til den digitale signeringen, selv om tradisjonelt papirtestament fortsatt er å foretrekke for å unngå tvil om gyldighet.

Digitale eiendeler i arveoppgjøret

Den nye arveloven adresserer for første gang spørsmålet om digitale eiendeler. Kryptovaluta, digitale spillkontoer, domenenavn, innhold på strømmetjenester og andre digitale verdier kan i prinsippet arves på linje med fysiske eiendeler. Utfordringen er at mange digitale tjenester har egne brukervilkår som kan begrense muligheten til å overføre kontoen.

Det anbefales å ha en oppdatert «digital testament» – en oversikt over passord, digitale kontoer og verdier som er tilgjengelig for arvingene. Kryptovaluta er særlig viktig å dokumentere, da adgangen til disse eiendommene kan gå tapt for alltid dersom private nøkler ikke overleveres.

"Mange har mer digitale verdier enn de er klar over. En oppdatert liste over kontoer og passord kan spare arvingene for store tap."

Arveklasser og arverekkefølge

Norsk arvelov opererer med tre arveklasser. Første arveklasse er livsarvingene – barn, barnebarn og øvrige etterkommere. Ektefellen/samboeren arver alltid sin andel ved siden av livsarvingene. Andre arveklasse trer inn dersom det ikke er livsarvinger, og inkluderer foreldre og deres etterkommere (søsken, nevøer, nieser). Tredje arveklasse er besteforeldre og deres etterkommere.

Dersom det ikke er arvinger i noen av klassene, tilfaller arven staten. Ektefelle arver halvparten av boet dersom arvelater har livsarvinger, og hele boet dersom det ikke er livsarvinger. Disse reglene kan i stor grad fravikes ved testament, innenfor pliktdelsarvens grenser.