Hvorfor Asterix og Tintin fortsatt fanger meg

Hvorfor jeg fremdeles elsker tegneserier

Jeg skulle være for gammel til Asterix og Tintin. Som en 40-år-gammel mann burde jeg være for opptatt med seriøse gjøremål til å lese tegneserier — spesielt de som tradisjonelt klassifiseres som 'for barn'. Men hver gang jeg tar ned et album fra hylla, forglemmer jeg at jeg skulle være for voksen. Asterix og Tintin er ikke 'barneserier' — de er tegneserier som appellerer både til barn og voksne, og det er akkurat det som gjør dem så særegne.

I denne artikkelen reflekterer jeg over hvorfor disse to serier fortsatt holder meg, og hvorfor jeg ikke skammer meg over å lese dem som voksen.

Asterix: humor og underholdning med substans

Asterix starterte i 1959 og handler om et lite gallisk landsby som resisterer romersk erobring takket være en magisk drikk som gjør befolkningen supersterk. Forfatter Albert Uderzo og tegner René Goscinny skapte en verden full av ordleiker, kulturelle referanser, og politiske undertekster.

Hvorfor jeg elsker den: Asterix-humoren fungerer på flere nivåer. Barn liker fysisk slapstick — Asterix som sparker romere — men voksne vil sette pris på ordlekene, de historiske referansene, og det faktum at serien er en satiristisk kommentar på fransk nasjonalisme og engelsk/tysk stereotyper. Karakterene er diverse og velskrevet: Obelix er en sterkt mann men sensibel, Getafix er en filosof-druid, og Vitalstatistix er en typisk leder med små-land kompleks.

Tintin: eventyr og journalistisk ethos

Tintin, opprettet av Hergé i 1929, er en ung belgisk journalist og eventyrjeger. Serien følger ham over hele verden mens han oppløser mysterier og avslører skurkerstreker. Tintin er et meningsfylt arbeid — tegninger er detaljierte, historier er godt konstruerte, og det er real forskning på plass som støtter narrativen. Hergé lot Tintin møte faktiske historiske figurer og hendelser, som gjorde serien både underholdende og lærerik.

"Asterix og Tintin lærer deg at tegneserier kan være kunst, litteratur, og underholdning på samme tid."

Tall og påvirkning

Statistikk viser hvor enorm påvirkningen av disse seriene har vært.

Kulturell påvirkning og etterliv

Asterix og Tintin har skapt ett helt kulturelt univers. Asterix-filmene (både tradisjonelle tegnefilm og CGI-versjoner) har blitt blockbustere. Tintin-filmen fra 2011 — regissert av Steven Spielberg — var en kinografisk opplevelse. Det som gjør disse serier unike er at de ikke har blitt 'utdatert' som noen andre tegneserier fra samme periode har blitt.

I dag, med digitale tegneserier, manga, og animasjon, kunne man forvente at håndtegnede tegneserier fra 1959/1929 skulle virke kjedelig. Men de gjør det ikke. Måten historiene konstrueres på, tegnestilen, og den kulturelle kommentaren holder seg relevant. Hver gang jeg leser et gammelt Asterix-album, finner jeg nye referanser jeg ikke skjønte som barn.

Tegneserier som voksne litteratur

Asterix og Tintin betyr at tegneserier er en legitim litterær form, ikke 'mindre enn' romaner eller andre bokformer. De viser at du kan gjøre søkt arbeid, ha kunst, ha humor, og ha substans — alt på samme tid. Og de viser at noe som startet som underholdning for barn kan vokse med leseren og bli enda mer verdifull når du er voksen og forstår flere lag av referansene.

"Tegneserier er en kunstform som ikke trenger unnskyldinger. Asterix og Tintin er litteratur — like god som noen roman."