Aztekere, mayaer og inkaer — hva gjorde dem unike?

De glemte høykulturene

Når vi snakker om gamle høykulturer, tenker de fleste på Egypt, Roma eller Kina. Men i Amerika blomstret tre av verdens mest imponerende civilisasjoner — faktisk helt isolert fra den europeiske verden. Aztekerne, mayaene og inkakerne oppnådde civilisasjoner som kunne konkurrere med eller overgå de største europeiske rikene — alt uten hester, uten jern og uten hjulet.

Vi besøkte tre museumssamlinger for å forstå hva som gjorde disse sivilisasjonene unike. Resultatene var ydmykende.

Tall og trender

Azteke-riket på sitt høydepunkt (omkring 1500 e.Kr.) hadde en befolkning på 5-15 millioner mennesker — omtrent samme som hele Europa på samme tidspunkt. Maya klassisk sivilisasjon (250-900 e.Kr.) dekket omkring 350 000 km² og hadde estimert 15-20 millioner mennesker. Inka-riket (1438-1533 e.Kr.) strakk seg over omkring 2,5 millioner km² — større enn hele Sør-Europa. De var organisert med raffinert byråkrati, og hver av disse sivilisasjonene hadde sitt eget tallsystem, matematik og astronomisk kunnskap.

Arkeologen forklarer

Dr. María González ved Arkeologisk Museum Oslo har reist til Sør- og Mellom-Amerika og studert disse kulturene på stedet. Hun sier at det som overrasker henne mest er hvor lite europeerne forstod om disse sivilisasjonene.

"Når spanjolene ankom, møtte de ikke primitive mennesker — de møtte sofistikerte byer, universitet, kompliserte adminstrasjoner og kunnskaper som på mange områder var langt fremfor det Europa hadde. At disse kulturene ble utslettet var ikke fordi de var primitive, men fordi de ikke hadde immunitet mot europeiske sykdommer."

Mayaer — stjerneskuere og matematikere

Mayaene er kanskje mest kjent for sitt skriftsystem — hun av de få befolkningene som oppfant skriving helt uavhengig. De hadde også et sofistikert tallsystem som brukte null — noe europeerne ikke oppfant før hundrevis av år senere.

Mayaene var imponerende astronomer. De observerte Venus og kunne forutsi solformørkelsers preicely. Deres kalender var så nøyaktig at den bare var av ved 26 sekunder på 5000 år — bedre enn mange moderne kalendere.

Det fantastiske ved mayakulturen er at den kollapset omkring 900 e.Kr., langt før spanjolene kom. Hvorfor? Det er fortsatt et mysterium. Noen teorier sier overbefolkning og svikt i jordbruksresursene, andre sier krig og dårlig lederskap. Når spanjolene kom, møtte de bare restene av denne en gang store sivilisasjonen.

Aztekerne — bygmestre av «Venezia i America»

Aztekernes hovedstad, Tenochtitlan, var bygget midt på en sjø. De hadde kanalaler som venetianske kanaler, flytende hager, og architektur som var like imponerende som noen europeisk by på samme tiden.

Aztekerne hadde et militarisert imperium som fikk andre nasjoner til å betale tribut. De hadde skolesystem, temples, og en velorganisert administrativ struktur. De dyrkede også majs, bønner og tomater — The Three Sisters, en poly kombinasjon som gav dem stabil mat.

Aztekernes slutt kom når Hernán Cortés ankom med bare 600 menn — ikke fordi aztekerne var svake militært, men fordi sykdommer som kopper utslettet befolkningen. Cortés fikk hjelp fra innfødte allierte som var lei av Aztekernes tributtkrav.

Inkaerne — bygmestre og ingenører

Inkaenes rike var den største i Amerika før kolonialisering. De bygget Machu Picchu, en by høyt opp i Andesfjellene som først nå blir fullt forstått. Det mest imponerende er at de bygde det uten steinbinding — bare sammensatt steiner så presist at det ikke mellomrom mellom dem.

Inkaene hadde også et påfallende detaljer administrativt system. De oppfant quipu — knutesnor som så ut som enkel tagger, men som faktisk var et avansert tallsystem for å registrere befolkningstall, skattinger og annen data.

Inkaenes slutt kom, som for aztekerne, på grunn av europeiske sykdommer. Men det som imponerer mest er hvor fort denne sivilisasjonen ble utslettet — innen 40 år var det hele riket under spansk kontroll.

Arven de etterlot

Det som slår deg når du ser disse museene er hvor avansert disse kulturene var — ikke barbariske eller primitive, men sofistikerte samfunn med deres egne kunster, vitenskaper og filosofier.

Det satt ikke bare at de ble erobret — det er at vi har glemt hvor brilliant de var. I dag gjør vi vel i å minnes at sivilisasjon blomstret på flere steder enn bare Europa, og at mange av disse sivilisasjonene ikke var mindre avansert enn det som eksisterte på samme tid i Europa — de var bare annerledes.