Aztekere, mayaer og inkaer: Tre sivilisasjoner i møte

Maya: Matematikk, astronomi og mysteriet

Mayaer bygget sin sivilisasjon i jungelen på Yucatan-halvøya rundt år 2000 f.Kr. De var matematikere, astronomer og arkitekter som oppnådde noe fantastisk: de oppfant nullen uavhengig av resten av verden. De hadde kalkulator-system som var like sofistikert som romerske tall, bare bedre.

Maya bygget gigantiske pyramider som Chichen Itza og Palenque, og deres kalendersystem var så nøyaktig at det avviker med bare 11 minutter fra vår moderne teljing. De skrev på glyfer (bilder) som vi først dekrypterte på 1900-tallet.

Mysteriet med Maya er at de ikke forsvant – sivilisasjonen kollapserte rundt år 900 e.Kr., men folk som kalles mayaer lever der fortsatt. Over 7 millioner mayaer bor i området i dag, mange som taler samme språk som deres forgjengere.

Aztekere: Imperiet Tenochtitlan

Aztekernes hovedstad Tenochtitlan var bygget på en øy midt i en sjø – en av verdens største og mest imponerende byer på sin tid. Den var forbundet med fastlandet via broer og hadde kanal-systemer som minnet om Venezia. Da spanjolene ankom i 1519, var byen større enn noen europeisk storby.

Aztekerne var militærmakt, handelsmenn og kunstnere. De laget keramikk, vevde kompliserte tekstiler og skapte sofistikert arkitektur. Men de var også kjent for menneskeofringer – de trodde solen måtte matas med menneskeblod for å stå opp hver morgen.

Møtet med Hernán Cortés og hans 600 spanjolere var katastrofalt. Ikke fordi spanjolene var så sterke, men fordi de kom med sykdommer som småkopposen, som tappet imperiet for mennesker raskere enn noen soldater kunne gjøre.

Inkaer: Det største sydamerikanske imperiet

Inkasamveldet strakte seg fra det som nå er Colombia til Argentina – over 2 500 kilometer langs Andesfjellene. Det var byggverket kjent som Machu Picchu, byen som strekker seg over tåkene på en fjelltopp. Folk bodde på 4 000 meters høyde, og systemene for vannforsyning var så sofistikert at vi fortsatt bruker noen av dem i dag.

Inkaene hadde ingen skriftspråk, men de hadde quipu – et system av knyttede snorer som kunne registrere tall og kanskje også meldinger. De hadde også et sofistikert system for veier og løpere som kunne bære meldinger raskere enn hest og rytter.

Da spanjolene kom til Peru i 1532, var inkasamveldet sterkt, men ikke enig. Det var borgerkrig mellom to prinser, og Pizarro utnyttet splittelsen. Med en håndfull soldater og smart diplomati, ødela Pizarro empiret på noen år.

Tall og trender

De tre sivilisasjonene var blant verdens største før 1500. Deres befolkning, teknologi og samfunnsstruktur rivaliserte med eller overgikk mange europeiske land på sin tid.

Møtet med Europa: Opp- og nedgang

Når spanjolene ankom Amerika, møtte de ikke «primitive» folk – de møtte sivilisasjoner som var like sofistikerte som egen hjemland.

"Aztekerne så på spanjolene som guder i første omgang. Det var en fataal misforståelse som endret verden."

Arven som lever videre

De tre imperiene falt innen 50 år etter Columbusreisen. Men deres arv lever videre – i millioner av mennesker som descender fra disse sivilisasjonene, i byggverker som fortsatt står, og i kunst, mat og tradisjon.

I dag er arkeologer fortsatt i gang med å avdekke mysterier fra disse sivilisasjonene. DNA-analyse viser nye forflyttingsmønstre, og vi finner fortsatt byer som var skjult av jungelen. Hver utgravning endrer vår forståelse av hvordan mennesker kan organisere seg.

Disse tre sivilisasjonene viser at mennesker finner innovative løsninger på samme utfordringer uavhengig av hvor de bor – fra matematikk til arkitektur til administrasjon. Det er det virkelig fascinerende ved deres historie.