Fra kjøp til butikk: Slik er det å drive bærekraftig mote-startup

Fra frustrasjon til forretning

Pia Andersen satt hjemme i Bergen med 47 kilo gammelt tøy hun ikke brukte lenger. Istedenfor å kaste det, tenkte hun: hva hvis jeg kunne gjøre noe mer interessant med disse plaggene?

Fra denne frustrasjonen ble CircleStyle født — en startup som kjøper, redesigner, og selger gammelt tøy. Ett år senere har hun omsatt for 2,3 millioner kroner og sysselsetter tre personer.

Hun er ikke alene i visjonen, men hun er blant de få som faktisk gjør det arbeidet og blir lønnsom på det.

Slik virker modellen

CircleStyle kjøper brukt designer- og merketøy fra gjenbruksbutikker og privatkunder. Deretter redesigner teamet plagget — en sliten dress blir trendy shorts, en ull-sweater blir pute til sofaen.

Hver vare fotograferes profesjonelt, prises basert på originalmateriale og hva designet kan selges for, og publiseres på Instagram og egen nettbutikk. Det er handmade-estetikk møter sirkulær økonomi.

Marginen varierer, men Pia oppnår 300-400% påslag på varer hun kjøper for 50-100 kroner. Det låter fantastisk — til du skjønner hvor mange timer arbeid som ligger bakenfor.

Den harde virkeligheten

Pia arbeider 60+ timers uker — design, syting, fotografering, sosiale medier, kundeservice, og regnskap. Hun tjener omtrent like mye per time som medarbeiderne hennes, som får lønnet 165 kroner i timen.

Råvarene av gode plagg er uforutsigbar. Hun kan søke gjennom hundre kilo tøy for å finne fem varer som er verdt redesign. Noen måneder er utvalget fantastisk, andre måneder tårte.

Og så er der konkurransen fra import av billig utsalg og Shein. Hvorfor betale 400 kroner for hennes unika shorts når du kan få nye for 200 kroner?

Tall og trender

Bærekraftig mote er ikke bare trend — det er økonomisk logikk, men markedet er tøff.

Hva hun har lært

Pia anbefaler alle som tenker på startup innen bærekraft: start så liten som mulig. Hun ønsker hun hadde jobbet fra kjøkkenet en uke til før hun leide arbeidsplass.

For det andre: markedsføring er viktigere enn produktet. Hun investerte mye i dårlig sosialmedieinnhold før hun forstod at instapersonalitet solgte bedre enn produktfoto.

For det tredje: ha sterk økonomi fra dag én. Hun gjør ikke bank-lån fordi hun frykter at en dårlig måned skal plunge henne i gjeld.

Veien videre

Pia drømmer om å skalere modellen til andre norske byer. Hun snakker med potensielle franchisetagere i Oslo og Stavanger om å replikere konseptet lokalt.

Hun blir også mer strategisk: istedenfor å gjøre absolutt alt selv, samarbeider hun nå med designere og syer på frilansbasis. Dette frigjør tid til strategi og vekst.

Det hun virkelig ønsker seg? At norsk mote-industri tar sirkulær design på alvor — og at det blir like attraktivt og lønnsomt å redesigne som å produsere nytt.

"Bærekraft er ikke en trend, det er fremtiden. Men du kan ikke gjøre det gratis."