Beatmaking i studioet: slik er det å produsere hiphop

Alene med musikken

Klokken er 21:30 en tirsdag kveld. Jonas «Mindtrip» Svendsen lukker døren til sitt liten studiorom på Majorstuen i Oslo og setter av fire timer. Fire timer alene med musikken. Her sitter han i mørket, hodesette på, og gjør det han har gjort hver dag i fem år: han lager beats. Jonas er beatmaker – han er en av tusenvis av norske produsenter som skaper musikken som hiphop-artister rapper over. Han har jobbet med artister som Kåre og Cezinando, og hans beats er hørt av millioner på Spotify. Men få folk forstår hva som faktisk skjer når en beatmaker jobber. Så i dag skal vi følge Jonas gjennom en full produksjonssesjong – fra det første dårlige ideeen til det siste miksen.

Tall og trender

Beatmaking og hiphop-produksjon er den rastest voksende musikk-genren i Norge, og flere enn noensinne jobber hjemmefra.

Hva sier produsenten selv?

Jonas Svendsen jobber som fulltids-produsent, og han har noen sterke meninger om hva beatmaking er – og ikke er.

"Beatmaking er ikke bare det du hører – det er en prosess av valg. Hver drumlyd, hver melodinote, hver paus. Det er som å maler et bilde, men i stedet for farger bruker du lyd. Og det vanskeligste er å vite når du skal stoppe."

Fra ideé til drumlyd

21:45 – Jonas åpner sitt arbeidsverktøy: FL Studio 21. En programvare som koster 99 kroner. Det er den samme programvaren som Timbaland bruker, og som ligger bak hundrevis av hits du har hørt. Jonas har åpnet en tom sesjon. 'Ikveld skal jeg lage en beat som kunne funke for en triste, introvert rapper,' sier han. Han begynner ikke med melodi – han begynner med rhythme. Han lager en drumlyd: kick drum, snare, hi-hat. En enkel beat på 95 BPM. Det tar fem minutter. Deretter legger han på bas. En dyp, mørk bass-linje som pulser under hele beatet. Dette tar tjue minutter fordi han må finne tonen som passer med resten. Jonas kutter og prøver på nytt flere ganger. 'Folk tror det er lett å lage beats fordi det høres enkelt ut på Spotify,' sier han. 'Men å gjøre det enkelt krever mange valg.'

Sampling, melodi og pacing

22:30 – Nå kommer den delen som gjør beats interessante: melodien. Jonas bruker et sample fra en gammel soul-sang fra 1970-tallet – et kort horn-motiv. Han loop-er det og la-er det over drummen. Nå har beatet sjel. Han legger på en piano-linje som motvekt til hornene. Ti minutter går med til å fine den helt riktige piano-tonaliteten. 'En god beat trenger kontrast,' forklarer Jonas. 'Hvis alt er høyt, hører ingenting. Hvis alt er mørkt, blir det deprimert.' Han legger til en synth-pad som ligger helt i bakgrunnen – så subtil at du nesten ikke hører den, men den gjør at beatet føles mindre tomt. Deretter mikser han nivåene slik at alle lydene helt riktig balanse. Snaredialog: en drumlyd som er for høy drukner alt. En bass som er for stille blir ignorert. Jonas bruker femti minutter bare på mixing.

Fra studioet til verden

Midnatt – Jonas har en ferdig beat. Det tok vel egentlig tre timer, fra første tom-sesjon til slutt-fil. Men han var ikke fornøyd med første versjonen, så han gjorde den på nytt. Nå sitter han med to beats som han er stolt av. Han laster dem opp til et nettsted hvor hiphop-artister kan kjøpe beats – noen for 50 kroner, noen for 5000 kroner avhengig av lisensiering. 'En dag vil kanskje Kanye West eller Tyler the Creator bruke en av mine beats – eller en lokal artist som skal bli stor,' sier Jonas. 'Det handler ikke om penger. Det handler om å vite at musikken min er ute der og rører mennesker.' For beatmakers som Jonas er det hele poenget. Å lage musikk som blir til noe større. Å sitte alene i mørket og lage beats som endrer verden – eller i det minste en annen artists dag.