Berømte feilslutninger som endret vitenskapen

Når feil blir gull

Vitenskapens største hemmelighet er kanskje denne: mange av dens største oppdagelser oppstod ikke ved planlegging, strategi eller brillianse, men ved tilfeldigheter, feilslutninger og rent og skjært uhell. En scientist jobber med ett problem, oppdager noe helt annet som de ikke lette etter, og plutselig har verden forandret seg.

Historien er full av slike historier. Fra Fleming som oppdaget penicillin fordi en petri-skål hans var forurent, til Roentgen som oppdaget røntgenstråler helt ved en tilfeldighet, til Priestley som oppdaget oksygen fordi han misforsto hva som skjedde i sitt eksperiment – feilslutninger og uflaks har ført til noen av vitenskapens største gjennombrudd.

Alexander Fleming og penicillinens tilfeldige oppdagelse

I 1928 kom Fleming tilbake fra ferie og oppdaget at en av hans petri-skålene – som han hadde glemt å renske opp etter – var vokset mugg på. En annen scientist ville bare kastet det vekk, men Fleming var nysgjerrig. Han merket at området rundt muggen var helt klart – bakteriene rundt muggen hadde dødd.

Det var som å oppdage verdens viktigste medisin ved uflaks. Penicillin har siden rørt tusenvis av millioner menneskers liv, reddet umerikelig mange fra bakterieinfeksjoner som tidligere var dødlige. Og det hele oppstod fordi Fleming var dårlig til å vaske opp etter seg selv.

Priestley og oksygenmisforståelsen

Joseph Priestley trodde på en teori som kalles «flogiston» – at alle brennbare ting inneholdt et stoff som frigaves når de brant. I 1774 varmet han opp rødt kvikksølvoksid og merket at gasssen som oppstod fikk lys til å brenne mye bedre enn normal luft. Han trodde han hadde oppdaget en ny form for «dephlogisticated air».

Det han faktisk hadde oppdaget var oksygen – ett av de viktigste elementene for alt liv på jorden. Ironi nok oppdaget han det fordi han fulgte den feilaktige flogiston-teorien til sine konklusjoner. En teori som var helt gal, førte til en av vitenskapens største oppdagelser.

Tall og trender

Tilfeldige oppdagelser eller uventet funn skjer mer enn man skulle tro innen vitenskap og forskning.

Framtiden: Planlagte «happy mistakes» i 2027

Moderne vitenskap har lært fra historien. I dag setter mange laboratorier av ressurser og tid for det de kaller «eksplorative forskning» – forskning som ikke har et spesifikt mål, men tillater scientists å følge deres nysgjerrighet hvor den måtte lede dem. Google gjør dette med deres 20%-rule, hvor ansatte får bruke 20% av tiden sin på prosjekter de velger selv.

Dr. Kristin Bergmann, vitenskapshistoriker ved Universitetet i Oslo, forklarer: «Fremtiden av vitenskap handler ikke bare om å løse kjente problemer – det handler om å bygge systemer som lar «gode ulykker» skje. De største gjennombruddene vil muligens komme fra folk som søkte noe helt annet.»

"«Fremtiden av vitenskap handler om å bygge systemer som lar «gode ulykker» skje. De største gjennombruddene vil muligens komme fra folk som søkte noe helt annet.»"

Åpenhet for det uventede

Leksjonen fra historien er kanskje enkelt: vitenskap trenger både planlegging og åpenhet for det uventede. De greatest scientist var ikke alltid de smarteste – de var de som var nysgjerriere, som delte Fleming sine avgjørelser på spørsmål og uregelmessigheter.

I 2027 og framover vil vitenskap som anerkjenner verdien av å følge sin nysgjerrighet, produsere de største gjennombruddene. For det er når vi søker svar på ett spørsmål at vi ofte finner svarene på helt andre spørsmål – og det er da magien oppstår.