Slik beskytter du deg mot gjengkriminalitet

Gjengkriminalitet berører flere enn du tror

Gjengkriminalitet virker kanskje som noe som skjer andre steder eller andre mennesker – men statistikken viser at det påvirker større deler av befolkningen enn man kanskje innser. Fra trusler og innbruddsekspeditsjoner til skyting og drapsforsøk, har gjengvoldelen blitt mer brutal de siste årene.

En gjeng er definert som en gruppe mennesker som identifiseres av navn, symbol, territorium eller andre kjennestegn – og som driver med kriminelle aktiviteter. Disse aktivitetene kan variere fra narkotika og tyveri til alvorlig vold. Medlemmene arbeider ofte sammen, og involvert medlemmer eller deres nærstående påvirkes ofte på mindre heldig måter.

Men hva gjør du hvis du oppdager at gjengaktivitet skjer i nabolaget ditt? Eller hvis du eller familien din blir potensielt utsatt? Her er en praktisk guide som kan hjelpe deg.

Tall og trender

Antall registrerte gjengmedlemmer har økt kraftig i Norge over det siste tiåret. Samtidig har bevilgninger til forebyggende arbeid økt, men det er fortsatt en lang vei å gå i mange kommuner.

«Forebygging starter hjemme»

Jon Erik Henriksen, leder for Oslo politidistrikt sitt gjengprosjekt, understreker at forebygging av gjengvold ikke er bare politiets ansvar. Det starter med foreldre, skolen og lokalsamfunnet.

"Det fineste vi kan gjøre er å fange ungdom som er på vei inn i gjengkulturen og tilby dem alternativer. Det krever ressurser, men det sparer både menneskeliv og samfunnspenger."

Disse varselstegnene bør få deg til å være på vakt

Se etter en øking av unge mennesker som samles på samme sted – særlig sent på kvelden eller natten. De kan være kledd likt, bruke bestemte farger eller symboler. Hvis du ser samme gruppe gang på gang, og de oppfører seg aggressivt eller innimidlertid mot andre, kan det indikere gjengaktivitet.

Merk tegn på narkotikahandel: hyppige besøk av mange forskjellige mennesker til samme adresse, eller mennesker som dukker opp kun kort tid. Hvis områder plutselig blir merket med spray eller tegninger, er det ofte gjengers måte å merke territorium.

Hørte du plutselig om skyting, oversgrep eller trusler i området ditt? Eller har du fått selv personlige trusler? Det er viktig å ta dem alvorlig, uavhengig av hvor mye alvorlig de høres ut.

Konkrete tiltak du kan iverksette

Hvis du blir truet, ring 112 umiddelbart hvis du eller noen du kjenner blir truet eller utsatt for vold. Ikke vent. Dokumenter truslene ved å ta skjermbilder av tekstmeldinger, opptak av anrop eller fotografier av fysiske tegn, og meld det til politiet.

Styrk ditt nettverk ved å prate med naboer og andre i området. Gjenger opererer gjerne der folk ikke kjenner hverandre eller bryr seg om hva som skjer rundt dem. Et aktivt naboskap er en gjengdetektor i seg selv.

Opplys ungdommen i ditt liv ved å snakke med barn og unge om gjengkultur. Hva lurer dem? Hvorfor kan det virke attraktivt? Vis dem at det finnes andre måter å høre til en gruppe på – gjennom sport, kultur eller karriere.

Rør på deg selv ved å søke hjelp fra psykolog eller krisesenter hvis du vet om gjengaktivitet og er redd. Å leve med frykt påvirker psyken din, og du trenger ikke gjøre det alene.

Hjelperessurser som finnes for deg

Politiet har egne gjeng- og gangstalkerteam i større byer som jobber forebyggende og kan gi råd om sikkerhet. Kontakt din lokale politistasjon eller besøk www.politiet.no.

Kommunale krisesentre og frivillige organisasjoner som AKE og Redd Barna har erfaring med ungdom i risikogrupper. De kan hjelpe både barn og foreldre med råd og samtalestøtte.

Hvis du er helt uten håp, ring Telefonterapi (966 78 911) eller besøk en psykolog. Å være utsatt for eller truet av gjengkriminalitet er traumatisk, og du fortjener profesjonell hjelp.