Energi & klimaPublisert: 10. februar 20266 min lesing

De beste CCS-løsningene for norske bedrifter

Karbonfangst og -lagring blir praktisk

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Karbonfangst og -lagring (CCS) blir en viktig teknologi for norsk industri.

Karbonfangst og -lagring (CCS) blir en viktig teknologi for norsk industri.

Karbonfangst blir avgørende i kampen mot klimaendringene. Vi rangerer de mest lovende teknologiene og løsningene tilgjengelig for norsk industri.

Annonse

CCS blir virkelighet for norsk industri

Karbonfangst og -lagring (CCS) er ikke lenger fremtidsmusikk. I dag opererer Norge tre store CCS-anlegg, og flere er under planlegging. For bedrifter som må redusere utslipp raskt, er CCS blitt et praktisk og gjennomførbart alternativ.

Teknologien fanger CO₂ fra industrielle prosesser eller direkte fra luften, og lagrer det permanent i undergrunnen. Norge har ideelle geologiske forhold for dette, og har dermed posisjonert seg som en global leder innenfor CCS.

Spørsmålet for bedrifter er ikke lenger om de skal vurdere CCS, men hvilken løsning som passer best. Vi har rangert fem teknologier som spesielt lovende for norske bedrifter.

Tall og trender

Norges CCS-sektor vokser raskt, både i kapasitet og i antall løsninger.

CCS-anlegg i drift3 store anlegg
Total lagret CO₂ 20252,4 millioner tonn
Planlagte nye anlegg6–8 over de neste 5 år
Kostnad per tonn CO₂80–150 EUR
Bedrifter som tester CCS47 selskaper

De fem beste løsningene

Vi har rangert fem CCS-løsninger basert på kostnad, teknisk modenhet, skalering og egnethet for norsk industri.

"CCS er ikke en løsning – det er flere løsninger. For norsk industri handler det om å velge riktig teknologi basert på dine spesifikke utslippskilder og geografiske forhold."

— Prof. Anders Bjørn, Klimateknologi, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet
Annonse

1. Punktabsorpsjon fra kraftkrevende industri

For prosessindustri som sement, stål og kjemikalier, er punktabsorpsjon det mest modne alternativet. CO₂ fanges direkte ved utslippskilden, før det forlater fabrikken. Dette gjør prosessen effektiv og kostnadsbesparende.

Teknologien er allerede i bruk ved Norcem (Holcim) i Brevik og skal utvides. Bedrifter i denne sektoren rapporterer at investeringskostnaden raskt oppveies av potensielle inntekter fra CO₂-kreditter og reduserte utslippsavgifter.

For mange bedrifter er dette den mest praktiske første steget mot CCS-implementering. Modenhet: 4/5

2. Biokull og biomasseforbrenning med CCS

Når organisk materiale forbrennes eller gjæres, kan CO₂ fanges og lagres. Denne såkalte BECCS-teknologien (Bioenergy with CCS) kan potensielt endre industrielle varmekilder til en negativ emisjonskilde – altså faktisk fjerne CO₂ fra atmosfæren.

For papir- og celluloseindustrien er dette særlig aktuelt. Norske bedrifter innenfor denne sektoren utforsker muligheter, og Aker Carbon Capture har utviklet løsninger designet for akkurat denne anvendelsen.

Teknologien vil sannsynligvis vokse raskt, fordi den kombinerer energiproduksjon med utslippsreduksjon. Modenhet: 3/5

3. Direkte luftfangst (DAC)

Direkte fangst av CO₂ fra luften (DAC) er teknologiens mest visuelt spektakulære variant. Store betongblokker med kjemiske absorbenter suger luft gjennom seg selv og fjerner CO₂. Teknologien er blitt mindre energikrevende og billigere de siste årene.

DAC er ikke begrenses til industriell plassering – det kan teoretisk bygges hvor som helst. Dette gjør det interessant for bedrifter uten naturlige utslippskilder. Imidlertid er DAC fortsatt den dyreste CCS-varianten, med kostnader fra 150–200 EUR per tonn CO₂.

For bedrifter som ønsker å vise grønt engasjement, eller som trenger kompensasjonspapirer, kan DAC være attraktiv. Modenhet: 2/5

Veien videre for norsk industri

CCS er ikke «den ene» løsningen på klimakrisen – det er en del av et større verktøysett. For norsk industri, som har både teknologisk kompetanse og geologiske fordeler, er CCS en konkurransefordel som ikke bør forsømmes.

Bedrifter som starter arbeidet nå, vil ha betydelige fordeler når karbonavgiftene og regulatorer blir enda strengere. Investeringer i CCS kan også generere meravkastning gjennom grønne kreditter og markedskommunikasjon.

I 2027 vil CCS ikke lenger være en eksotisk teknologi – det vil være en forventet del av stora industriens klimastrategi.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «De beste CCS-løsningene for norske bedrifter» om?

Karbonfangst blir avgørende i kampen mot klimaendringene. Vi rangerer de mest lovende teknologiene og løsningene tilgjengelig for norsk industri.

Hva bør du vite om cCS blir virkelighet for norsk industri?

Karbonfangst og -lagring (CCS) er ikke lenger fremtidsmusikk. I dag opererer Norge tre store CCS-anlegg, og flere er under planlegging. For bedrifter som må redusere utslipp raskt, er CCS blitt et praktisk og gjennomførbart alternativ.

Hva bør du vite om tall og trender?

Norges CCS-sektor vokser raskt, både i kapasitet og i antall løsninger.

Hva bør du vite om de fem beste løsningene?

Vi har rangert fem CCS-løsninger basert på kostnad, teknisk modenhet, skalering og egnethet for norsk industri.

Hva bør du vite om 1. Punktabsorpsjon fra kraftkrevende industri?

For prosessindustri som sement, stål og kjemikalier, er punktabsorpsjon det mest modne alternativet. CO₂ fanges direkte ved utslippskilden, før det forlater fabrikken. Dette gjør prosessen effektiv og kostnadsbesparende.

Hva bør du vite om 2. Biokull og biomasseforbrenning med CCS?

Når organisk materiale forbrennes eller gjæres, kan CO₂ fanges og lagres. Denne såkalte BECCS-teknologien (Bioenergy with CCS) kan potensielt endre industrielle varmekilder til en negativ emisjonskilde – altså faktisk fjerne CO₂ fra atmosfæren.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker energi & klima. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.