De 7 beste finansieringskildene for norske gründere

Kapital er nøkkelen til vekst

For norske gründere og små og mellomstore bedrifter er tilgang til kapital ofte det som avgjør om en idé blir til en levedyktig virksomhet. Det norske virkemiddelapparatet er omfattende, men også uoversiktlig for mange som starter for første gang. Å kjenne de ulike kildene, hva de krever og hva de passer til, kan spare bedriften for både tid og bortkastet egenkapital. Vi har samlet de syv finansieringskildene som flest vekstbedrifter bør vurdere. Listen spenner fra offentlige tilskudd til private investorer og folkefinansiering.

Tall og trender

Tall fra Innovasjon Norge og Statistisk sentralbyrå viser at offentlig innovasjonsstøtte fortsatt utgjør en betydelig del av tidligfasefinansieringen i norske vekstbedrifter, samtidig som privat venturekapital er på fremmarsj.

Innovasjon Norge og Forskningsrådet

De to tyngste tunge offentlige aktørene er Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Innovasjon Norge tilbyr alt fra oppstartstilskudd og innovasjonslån til markedsavklaringsmidler for bedrifter i tidlig fase. Forskningsrådet retter seg mot prosjekter med tydelig forskningsinnhold, og ordninger som Innovasjonsprosjekt i næringslivet kan dekke en stor andel av prosjektkostnadene. Felles for begge er at de krever grundige søknader og at prosjektet har et reelt nyskapingselement.

"De bedriftene som lykkes best, behandler en søknad til virkemiddelapparatet som en investering i seg selv, ikke som gratis penger uten forpliktelser."

Skattefunn og tilskuddsordninger

Skattefunn er en av de mest tilgjengelige ordningene for små bedrifter, fordi den gir skattefradrag for godkjente forsknings- og utviklingskostnader uten at man konkurrerer mot andre om en pott. Fradraget kan utgjøre inntil 19 prosent av kostnadene, og ubrukt fradrag utbetales som negativ skatt. Dette gjør ordningen særlig verdifull for selskaper som ennå ikke går med overskudd. I tillegg finnes en rekke regionale og bransjespesifikke tilskudd som ofte overses. Det lønner seg å kartlegge hvilke ordninger som gjelder for nettopp din region og sektor.

Private investorer og folkefinansiering

Når de offentlige kildene er uttømt, eller bedriften trenger større beløp og kompetanse, kommer privat kapital inn. Forretningsengler investerer egne midler i tidlig fase og bidrar gjerne med nettverk og erfaring, mens venturefond går inn med større summer mot eierandeler. Folkefinansiering har vokst kraftig de siste årene og lar bedrifter hente kapital fra mange små investorer eller forhåndsselge produkter. Bankfinansiering forblir relevant for bedrifter med stabile kontantstrømmer og pantbare verdier. Riktig miks avhenger av bedriftens modenhet, risikoprofil og hvor mye eierskap gründeren er villig til å gi fra seg.

Slik kombinerer du kildene

Den smarteste strategien er sjelden å satse på én enkelt kilde, men å kombinere flere i en gjennomtenkt rekkefølge. Mange vellykkede norske vekstbedrifter starter med Skattefunn og oppstartstilskudd, bygger troverdighet gjennom et forskningsprosjekt, og henter deretter privat kapital for å skalere. Det viktigste er å matche finansieringskilden til hvilken fase bedriften er i, og å ha kontroll på vilkårene som følger med. Bruk gjerne en rådgiver eller inkubator i de tidlige fasene. Da unngår du fallgruvene som ellers kan koste både penger og eierskap.