De beste forskningsinstitusjonene for anvendt forskning

Forskning som forandrer verden

Anvendt forskning er forskning som ikke bare skal skaffe ny kunnskap, men også skal løse konkrete problemer og skape verdier for næringsliv og samfunn. I Norge finnes flere institusjonelle aktører som gjør dette arbeidet — fra universiteter med sterke teknologi- og industri-fokus til dedikerte forskingsinstitutter.

Disse institusjonene får samlet omkring 40 milliarder kroner årlig til forsking og innovasjon gjennom offentlig finansiering, fond og industrisamarbeid. De jobber tett med både private bedrifter, offentlig sektor og andre forskningsinstitusjonene for å sikre at det som forskes faktisk implementeres.

For privatpersoner og forbrukere har dette stor betydning — det er gjennom slik forskning at nye medisiner, grønnere energiløsninger, bedre industri-prosesser og digitale verktøy skaffer.

Tall og trender

Norge bruker omkring 2,3 prosent av BNP på forskning og utvikling — det er blant de høyeste andelene i verden. Omkring halvparten av dette finansieres av staten gjennom universiteter og institutter. Søknadene til forskingsfinansiering fra næringsliv øker årlig, noe som indikerer at bedrifter ser verdien i å samarbeide med akademia.

Norges største forskingsinstitusjonene

NTNU (Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet) er stor, med særlig styrke innen energi, materialvitenskap og industri-teknologi. Universitetet har flere hundre aktive industri-samarbeidsinstituksjoner. SINTEF er Norges største uavhengige forskingsinstitusjon og jobber mye med industriell anvendelse. UiO (Universitetet i Oslo) har stor forskergruppe innen medisin, IKT og naturvitenskap. UiB (Universitetet i Bergen) har sterke miljøer innen marint forskning og olje-relatert teknologi — som nå konverteres til offshore-energi.

"De beste idéene oppstår når akademikere og industri-folk sitter rundt samme bord og forstår hverandres problemer og muligheter."

Spesialister og nischeforsking

Utenfor de store universitetene finnes en heil rekke dedikerte institutter. IFE (Institut for energiteknikk) i Halden er et verden-ledande senter for kjernekraft og fusjonsforsking. Norsk institutt for vannforsking (NIVA) er ledande innen miljø og vannkvalitet. Meteorologisk Institutt driver viktig klimaforsking og varsling. Statens arbeidsmedisinsk institutt arbeider med helse og sikkerhet.

Det finnes og mange mindre, spesialiserte sentre — for eksempel senter for akseptanse av fornybar energi, kryofysikk, matteknologi, og maritime-løsninger. Disse små miljøene har ofte stort påvirkningspotensialer nettopp fordi de er fokusert på ett område og samarbeider tett med relevante industrier.

For privatpersoner som ønsker å forstå hvordan forsking påvirker deres liv, er det verdt å være klar over at veldig mange av de løsningene de bruker daglig — fra medisin til elektronikk til mat — starter som idé i en forskergruppe.

Industri-akademi samarbeid

Det finnes flere modeller for samarbeid mellom bedrifter og forsk ninsinstitusjonene. De vanligste er: (1) Oppgavefinansiert forsking hvor industri betaler for spesifikk forsking; (2) Forskningssamarbeid gjennom Norges Forskningsråd; (3) Spin-off-selskaper hvor forskere starter private foretak basert på sine oppfinnelser.

SNECs og NTNU/SINTEF InnoHub er eksempler på samarbeidsstrukturer som skal gjøre det lettere for små bedrifter å komme i kontakt med relevante forskergrupper. Mange universiteter har nå dedikerte «innovation offices» som hjelper med kommersialiseringing av forsking.

En utfordring er å sikre at godlingjustis' praksis og akademisk publisering ikke blir hindringer for rask innovasjon. Flere institusjonene jobber nå aktivt med å forbedre tidslinjer og bevilgningsprosesser.

Norsk forsking i en global sammenheng

Norsk forsking rangerer høyt internasjonalt, særlig innen maritim teknologi, energi og bioteknologi. For et lite land er det avgjørende å ha sterke nisje-områder heller enn å konkurrere på alt. De neste årene vil flere industri-satsinger — som grønt hydrogen, batterier og marine-biotek — støttes av økt forsiknings-innsats.

Med klimaendringer, digitale transformasjoner og globale helseutfordringer som de store temaene, er det grunn til tro at etterspørselen etter anvendt forsking vil vokse. Norske institutters posisjon som faglig sterke og pålitelige samarbeidspartnere gjør dem attraktive for internasjonale industri-prosjekter.

For privatpersoner som er interessert i den fremtiden som skaffer, er det verdt å følge hva som forskes på nå — for det blir dagens nyheter om fem år.