De beste matsvinnløsningene gjør mat til forretning

Matsvinn er bortkastete ressurser

Hver dag kaster nordmenn omkring 3,5 millioner kroner i matkvalitet. Årlig svinnes det omkring 1,3 millioner tonn mat i Norge — fra gården til bordet — noe som representerer både miljø- og ressurskrise. En gjennomsnittlig norsk husholdning kaster mat verdt 10 000–15 000 kroner hvert år.

Matsvinn skjer på alle stadier av verdikjeden. Bonden plukker ikke frukt som er uregelmessig formet. Dagligvarekjedene kasserer frukt som er for liten eller stor. Og hjemme i kjøkkenet vårt kaster vi rester og mat som har forfalt.

Men heldigvis ser vi en økende bevegelse mot å redusere og gjenvinne matavfall. Kreative gründere og etablerte selskaper utvikler løsninger som gjør matsvinn mindre lønnsomt — og gjør matavfall til ressurser som kan brukes.

Tall og trender

Matsvinn er et kraftig økende fokusområde for både myndigheter, bedrifter og forbrukere.

De beste matsvinnløsningene

Vi har identifisert fem løsninger som gjør virkelig forskjell i kampen mot matsvinn.

"Matsvinn er ikke bare et miljøproblem — det er et samfunnsproblem. Når vi reduserer matsvinn, reduserer vi også sult og fattigdom."

Innovatører som endrer systemet

MatRedd er en norsk organisasjon som jobber med å redusere matsvinn gjennom politikk, opplæring og direkte aksjon. De distribuerer frukt og grønt som ellers ville blitt kastet til organisasjoner som hjelper mennesker i økonomisk vanskelige forhold. Too Good To Go er en app hvor restauranter og butikker selger maten sin som ellers ville blitt kastet, til 30–50 prosent rabatt. LOOP leverer dagligvarer uten plastikk. Du sender tilbake beholderne, og de vaskes og brukes igjen. Lyst til å Spise jobber for å ta i bruk «imperfekt» frukt som ikke møter handelens estetiske standarder.

Teknologi som måler og reduserer svinn

Smartere lagerstyring er nøkkelen. Systemer som bruker kunstig intelligens til å predikere etterspørsel kan hjelpe dagligvarekjedene med å bestille akkurat det de trenger. Blokkkjede-teknologi blir brukt av noen leverandører til å spore maten fra gård til bord. Sensor-teknologi i kjøleskapet ditt kan varsle deg når maten nærmer seg utløpsdato. Noen bedrifter eksperimenterer også med å konvertere matsvinn til fôr for dyr eller gjødsel.

Trendene som kommer

Forbrukerne blir mer opptatt av bærekraft. Vi ser økende etterspørsel etter «imperfekt» frukt og grønt. Det nye EØS-direktivet betyr at alle land må ha målsetninger om å redusere matsvinn. Norge har satt målsetninger om å halvere matsvinn per person fra 2030. Bedrifter som ikke tar matsvinn seriøst vil få problemer. I framtida forventer vi at det blir standard for restauranter og butikker å dele overskuddsmat med organisasjoner som hjelper mennesker i behov.