Biller i Norge — status for naturens mangfoldigste dyr

Biller: verden som ikke ser oss

Når du spasererer gjennom en norsk skog eller en hage, forbi deg: en billeverdenen som er like kompleks som menneskets. En fjerdedel av alle dyr på planeten er biller — omkring 400 000 arter verdensomfattende — og mange av disse lever nærheten rundt oss i Norge. Vi vet imidlertid veldig lite om dem. De fleste mennesker kan ikke skille en arter av bille fra en annen, eller forstå hvordan billeverdenen påvirker jorden vi lever på.

Over 4 200 billearter er dokumentert i Norge, men eksperter antar at det er flere som fortsatt ikke er funnet eller klassifisert. Hver art spiller en rolle — noen spiser planterester og gjør jorda rik, andre spiser andre insekter og holder populasjoner under kontroll, atter andre pollinerer planter eller spiser skadedyr. Biller er stillttiende hjelpere av økosystemet, og vi tar dem for gitt.

Fra tidsler til vannbiller: hvor biller finnes

Biller finnes overalt i Norge — i skognedbrytning hvor de bryter ned dødtrær, i innsjøer hvor vannbillene dykker og jakter, i jordsmonnene hvor larvene jobber i skjulte nettverk. En bukk-bille eller hjortebille er lett å se hvis du vet hva du ser etter — de store, påfallende billene som folk merker seg. Men det er ikke disse som er mest kritiske for økosystemet.

De små artene — de tusentallige idemillimetere larver av mark- og jordebiller, de usynlige ravnebillene som spiser på krypsyrt — disse er det som holder landskapet sammen. En eneste såfille kan fjerne formiddelen av en død fugl på få timer. En gruppe beitemiller kan kluffe ned et helt tre på døden innen måneder.

Tall og trender

Norge har 4 200+ billearter, og biller utgjør 25 % av alt dyreliv. Siden 1990 har billebestandene i Norge falt med 76 % i intensivt drevne områder. I naturreservater er tallet 34 %.

Hva truer billene: intensivt jordbruk og klimaendring

Siden 1990 har billebestandene i Norge stupt kraftig. I områder med intensivt landbruk — med stor bruk av pesticider og monokultur — har billene falt med 76 %. Det skyldes flere ting: mangel på blanter som larver spiser, mangel på råtnede materiale hvor billene lever, og direkte forgiftning fra plantevernmidler. I naturreservater og mindre intensivt drevne områder er fallet mindre (34 %), men det er likevel dramatisk.

Klimaendringen kompliserer bildt bildet. Vår blir tidligere, sommeren blir tørrere, og mange billearter som har fungert på bestemt temperatur og fuktighet, finner ikke lenger sitt «rette» område. Noen arter vandrer nordover, mens andre dør ut fra sitt tradisjonelle område. Og når billebestandene svekkes, svekkes også fuglene som spiser dem, og plantemangfoldet som trenger pollineringen.

Hva sier forskerne

Hvis billene forsvinner, forsvinner verden som vi kjenner den.

"Biller er det tause arbeidet til naturen. De bryter ned, danner jord, spiser skadedyr, og pollinerer planter. Når billebestandene kollapser, ser vi kollaps i alt annet som kommer etter. Norge må begynne å bruke seg om billene nå, mens det er mulighet."

Hva kan gjøres: fra private hager til politikk

På privatnivå kan huseierene skape billefavørende hager ved å vokse urter og ville planter, ved å la noen deler av hagen bli vill, og ved å unngå pesticider. En enkel «rester-haug» av gamle furuslokker eller bark blir et helt hotell for biller. I større skala handler det om å endre jordbrukspolitikken: færre pesticider, flere blomstersådd, naturlig beitebruk i stedet for monokultur.

Norge har en sjanse til å være leder i billevern fordi landsdelen relativt til mange andre steder har bedre hjemmebane. Naturvernorganisasjoner arbeider nå med politikere på å forbedre status. Og hver person som vet om bare en billekunnskapen og handler deretter, bidrar til at verden der mange millioner små dyr fortsetter å gjøre sitt store arbeid.