Biologisk mangfold i norsk natur – trusler

Bakgrunn og status

I mai 2025 publiserte Artsdatabanken den mest omfattende rødlisten for naturtyper i Norge noensinne. Rødlisten er basert på NiN-systemet (Natur i Norge), som nå deler norsk natur inn i 876 naturtyper – nesten tre ganger så mange som i den forrige rødlisten fra 2018. Av disse er 386 naturtyper vurdert som truet eller nær truet, og 201 naturtyper er formelt truede. Blant de truede er 27 klassifisert som kritisk truede og 55 som sterkt truede.

Kystlynghei, semi-naturlig eng og myrlandskaper skiller seg ut som de mest kritisk truede naturtypene. Disse er alle knyttet til tradisjonell jordbruksdrift og kulturlandskap som er i ferd med å forsvinne når gårdsdriften opphører og arealer gror igjen. Insektmangfoldet er særlig sårbart i disse habitatene: blomsterengene er kritiske for pollinatorer som humler og villbier, og tap av dem rammer matproduksjon og naturmangfold på en gang.

Trusler og årsaker

Tap av biologisk mangfold i Norge drives av et begrenset antall hovedfaktorer. Artsdatabanken og Miljødirektoratets kartlegging gir et klart bilde av hva som forårsaker tapet.

• Arealendringer og -nedbygging: den eneste største enkeltårsaken til tap av naturmangfold
• Gjengroing: opphør av tradisjonell jordbruksdrift fører til at lyngheier og enger gror igjen
• Klimaendringer: endring i temperatur og nedbørsmønstre presser arter mot høyere breddegrader og høyder
• Fremmede arter: introduserte planter (som Kanadagullris) og dyr (mink) trenger ut hjemlige arter
• Forurensning: nitrogenavsetning fra luften endrer vegetasjonssammensetning i naturmark
• Overfiske og overbeskatning av marine ressurser
• Lysforurensning og støy påvirker nattaktive arter og trekkfugler

Tall og trender

Artsdatabankens rødlister er det viktigste kunnskapsgrunnlaget for norsk naturforvaltning. Tallene fra 2024/2025 viser at situasjonen er alvorlig, men at kunnskapsgrunnlaget er bedre enn noensinne – noe som i seg selv er nødvendig for å snu trenden.

Nøkkelaktører

Artsdatabanken koordinerer rødlistearbeidet og er Norges nasjonale kunnskapsbank for biologisk mangfold, opprettet i 2005. NIBIO forsker på naturtyper og biologisk mangfold i kulturlandskapet. NINA (Norsk institutt for naturforskning) driver feltforskning og overvåkning. Statsforvalterne forvalter naturmangfoldloven regionalt. Frivillige organisasjoner som SABIMA, BirdLife Norge og WWF driver naturkartlegging og politisk påvirkning.

"Rødlisten for naturtyper 2025 er et historisk dokument. For første gang har vi et tilstrekkelig detaljert bilde av hvilke naturtyper som er truet og hvorfor. Nå har vi ikke lenger noen unnskyldning for ikke å handle."

Muligheter og utfordringer

Det finnes muligheter for å snu tapet av biologisk mangfold. EU-naturrestaureringsloven, som Norge er forpliktet til å implementere gjennom EØS, krever restaurering av 20 prosent av alle forringede naturarealer innen 2030 og 90 prosent innen 2050. Det er en ambisiøs plan som vil kreve store investeringer, men som også vil skape arbeidsplasser og styrke naturens motstandskraft mot klimaendringer.

Den store utfordringen er at naturmangfoldtap er diffust og langsomt sammenlignet med klimaendringer. Det er vanskeligere å kommunisere og skaper mindre umiddelbar krisefølelse. Politiske beslutninger om arealbruk som truer naturmangfold, tas daglig i kommuner over hele landet – og summen av mange «small decisions» er tap i stor skala. Å integrere naturhensyn i all arealplanlegging, ikke bare i verneområder, er den viktigste enkeltutfordringen.

Veien videre

Kunming-Montreal-rammeverket forplikter Norge til å beskytte 30 prosent av lands- og havareal innen 2030 og stanse netto tap av natur. Per i dag er om lag 17 prosent av norsk landareal og 3 prosent av havarealet vernet. Det gjenstår altså mye. Regjeringen har satt i gang en prosess for en nasjonal naturplan som skal operasjonalisere disse forpliktelsene.

Parallelt med vern vil restaurering av degradert natur – restaurering av myr, åpning av lukkede bekker, skjøtsel av kulturlandskap – være avgjørende. Norsk klimapolitikk og naturpolitikk henger tett sammen: intakt natur er karbonlager, flomsikring og hetebølgedempende, i tillegg til å huse biologisk mangfold. Å investere i natur er med andre ord å investere i mange klimaproblemer på én gang.